Civitas hensynsløse friheter

Civita presenterte nylig 50 forbud og påbud som de mener bør fjernes. De første 17 punktene handler om alkohol, tobakk og narkotika. Om Civitas forslag skulle bli vedtatt, ville norsk alkoholpolitikk begrense seg til et utvannet reklameforbud og et spritmonopol.

Civitas liberalisme er et brudd med en holdning til alkohol som politikere på venstre- og på høyresiden er enige om. Alkohol er ingen dagligvare. Min frihet slutter der din begynner, er en liberal læresetning som høres fin ut i teorien. Men ikke minst på rusområdet er det vanskelig å se hvor disse grensene går.

Skadene rammer skjevt

Rundt ti prosent av de som drikker alkohol har alvorlige rusproblemer. De drikker halvparten av alkoholen. Halvparten av flaskene kjøpes av personer som vanskelig kan sies å være frie når de gjør det. Hensynet til disse bør telle mer enn andres frihet til å kjøpe alkohol hvor og når de ønsker.

Mens de fleste bruker alkohol uten større problemer, betaler 90.000 barn prisen for at noen drikker for mye. I en undersøkelse utført av Opinion på vegne av Actis kom det frem at 46 prosent av unge under 30 år har følt seg utrygge eller redde som følge av andres alkoholbruk. 45 prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Utfordringer som disse har ført til bred enighet om at vi må begrense tilgjengeligheten og de personlige vinstinteressene av alkoholsalg. Ser vi på alkoholskadene er det liten tvil om at de tiltakene vi har er forholdsmessige.

Fjerner du ett og ett tiltak, får det til slutt store konsekvenser

—  Hanne Cecilie Widnes

Effektivt reklameforbud

Alkoholpolitikken består av mange små og store tiltak som samlet har gitt gode resultater. Moderat alkoholreklame eller ølsalg på bensinstasjoner kan virke harmløst. Men fjerner du ett og ett tiltak, får det til slutt store konsekvenser. Særlig når det gjøres lite som går i motsatt retning.

Alkoholreklameforbudet er et godt eksempel. Vi får internasjonal anerkjennelse fordi det er enkelt å forholde seg til. Det har vært konsekvent og medienøytralt med få unntak og gråsoner. Forbudet fungerer selv om teknologi og kommunikasjonsformer utvikler seg, og gjelder for blogger og Facebook selv om sosiale medier var ukjente da forbudet ble utformet. Et fortsatt medienøytralt forbud vil også favne framtidens kommunikasjonsformer. Aktører som ønsker å holde seg innenfor regelverket har en enkel regel å forholde seg til: Ikke reklamer for alkohol.

Når bryggeriene på 90-tallet begynte å bruke bryggerinavnene sine på lettøl, som skjult reklame for sterkere varer, ble forbudet strammet til. Hvis Civitas forslag om å reversere dette skulle bli vedtatt vil vi kunne få samme utfordring igjen.

[ Tror ikke Frikirken splittes av homofilidebatt ]

Beskyttende grenser

De fleste klarer å planlegge å kjøpe øl innenfor salgstidene. For andre er det er utfordring å gå forbi ølhyllene på butikken når de trenger melk og brød. For dem betyr salgstidene frihet fra kjøpepresset og muligheten til å handle mat uten å bli fristet. Slik kan man gå fra tiltak til tiltak for å se hvilken effekt de har, ikke bare for dem som ikke har problemer, men for dem som har det.

Civitas stormløp mot alkoholpolitiske virkemidler setter også en annen av fanesakene til Civita – legalisering av narkotika – i et spesielt lys. De fleste som ønsker legalisering, presiserer at de ikke ønsker fri flyt, men en streng regulering av stoffene. Civitas holdning til alkoholpolitikken viser hvorfor dette på sikt vil være utfordrende. En legalisering vil i neste omgang vil føre til at andre reguleringer også kommer under press og i løpet av noen år kanskje avvikles.

Ved flere anledninger, både når det gjelder aldersgrenser på brennevinskjøp og forbudet mot drikking på offentlig plass, er de opptatt av at alkohol er en lovlig vare og at det derfor er vanskelig å skulle forsvare en regulering. Det argumentet har vi ikke på andre rusmidler i dag.

Å regulere markedet for alkohol handler ikke om å ta friheten fra noen, men tvert imot år legge inn noen beskyttende grenser som gjør et godt liv mulig. Med Civitas forslag risikerer vi å øke forbruket og motarbeide målet om å redusere skadevirkningene av alkohol både på samfunns- og individnivå.