Verdidebatt

«Historien om David Toska er også en historie om håp»

STRAFF OG SONING: Jeg kjenner David Toska godt. Vennskapet begynte nettopp fordi vi spilte sjakk i fengsel. Og sjakken forandret hans liv.

David Toska skal sitte i sjakkstudio med TV 2s ekspert Jon Ludvig Hammer (til venstre), programleder Fin Gnatt og sjakkommentator Heidi Røneid. Foto: Erik Teige / TV 2

Det var modig av TV2 å ha David Toska som sjakkommentator i et par dager under Tata Steel-turneringen. Ved å gjøre det, viser de gjennom handling, at det er mulig å få en plass i samfunnet etter at man har begått grov kriminalitet. Slik er de med å gi håp til mange som faller utenfor det gode samfunn.

Mange har reagert sterkt negativt på at David Toska skulle opptre som sjakkommentator. Andre har forsvart gjesteopptreden på grunnlag av prinsippet om ferdig sonet straff. Den som er ferdig sonet, skal få nye sjanser.

Men hvilke sjanser? I dette må det alltid ligge noen skjønnsmessige vurderinger. Ikke alle tidligere innsatte kan gjøre hva som helst. Noe må handle om tillit. Den må man gjøre seg fortjent til.

Andreas Ribe-Nyhus

Når er man «ferdig sonet»?

Jeg forstår sinnet. Nokas-ranet etterlot seg mange ofre. Å se Toska på TV, kan virke retraumatiserende. Politiet mistet en kollega, og NOKAS-ranerne lekte tidvis nærmest katt-og-mus med politiet. Ranet ble oppfattet som et angrep på selve samfunnet. I et slikt perspektiv er det lett å forstå karakteristikker som «smakløst», «glorifiserende» eller «umusikalsk».

Kanskje viser likevel mange av de sterkeste reaksjonene også noe annet: «Ferdig sonet straff» er et ullent begrep. For hva betyr det egentlig at en fange er ferdig sonet? I dette tilfelle kan det virke som en stor opinion mener at «ferdig sonet» ikke i praksis betyr at man har rett til å komme tilbake til samfunnet, på samme måte som andre. Å bli tilbudt å sitte i et TV-studio for å snakke om sjakk, faller innunder kategorien av «lukrative» tilbud. En tidligere straffedømt skal ikke få være en ressurs på den måten, vil mange hevde.

Ingen brautende kriminell

Jeg kjenner David Toska godt. Vennskapet begynte nettopp fordi vi spilte sjakk i fengsel. Som David, har jeg sonet en lang dom. En av grunnene til at vi fant tonen, var fordi han åpenbart ønsket å legge kriminaliteten bak seg. Han var, som meg, lei av skryt og skrål om kriminalitet, som ofte preger samtalen i fengsel. Han hadde hjertet et annet sted nå.

Det er ingen brautende kriminell som sitter i TV2s sjakkpanel. De som har fulgt sendingen, ser at dette er en annen mann enn han som i sin tid var stolt av Nokas-ranet. Tvert imot ser man en ydmyk og sjakkinteressert mann, som forteller at han jobber som lovlydig ingeniør og programmerer. Han lever et tilbaketrukket liv som pappa og samboer. I motsetning til meg, har han knapt gitt noen intervjuer foruten å stille på TV2-programmet «Mitt lille land».

Få der ute vet noe om hvem David er i dag. Kan hende har det gjort det vanskeligere for ham, og kan hende er det en av grunnene til sinnet vi ser i debatten. I folkets øyne har han ikke «gjort opp for seg» i betydning vunnet tilbake tilliten.

Myten om «Mesterhjernen»

Å bygge en ny identitet etter over tjue år som kriminell, er noe nesten ingen klarer. Jeg har sett det med egne øyne. De få gangene det går bra, når historiene sjeldent media. Mon tro om ikke den medieskapte myten om David Toska også har gjort det vanskelig for samfunnet og få øye på forandringen han har gjennomgått. Myten stemmer ikke overens med virkeligheten. Det er forstyrrende når virkelighetsoppfatningen vår ikke lenger stemmer. Ja, det skaper sinne og provokasjon.

Ved å la Davids historie kaste lys over sjakk-sporten, blir det også en fortelling som viser hvilken kraft som finnes i sjakk

Inntil et par år siden, var historien om David Toska en fortelling om «Mesterhjernen» som lurte politiet gang etter gang. Nå er det en større fortelling om menneskelig endring. Det er historien om hvordan en av landets mest notoriske mulitikriminelle kunne forandre seg til å bli en samfunnsdeltaker. En del av denne historien handler om hvordan sjakken forandret hans liv. Det er altså en historie om at dyp forandring hos mennesker er mulig, og i den forstand en historie om håp. Vi kan forandre oss og begynne på nytt.

Vi kan også snu på argumentet om retraumatisering: Å se denne store forandringen, kan i beste fall åpne opp for muligheten for å hele et verkende sår, snarere enn å retraumatisere. Den mannen man var redd for, finnes ikke lenger. Han er en annen.

Kraften i sjakken

TV2 har gjort den nødvendige og skjønnsmessige vurderingen, og turt å stille seg laglig til for hugg ved å gi plass til en tidligere straffedømt i sitt TV-studio. For det vil jeg berømme kanalen. Slik viser de i praksis at de står for en grunnleggende verdi i vårt samfunn som er tuftet på å gi folk en ny sjanse.

Og ikke minst: Ved å la Davids historie kaste lys over sjakksporten, blir det også en fortelling som viser hvilken kraft som finnes i sjakk: Kraften til å forene mennesker fra ulike sjikt i samfunnet og føre mennesker sammen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt