Hva er oppskriften?

Det er dem du er mest glad i som sårer deg mest. Eller for å si det på en annen måte: Det er kun de du er glad i som kan såre deg.

Vissheten om dette kan hindre deg i å knytte deg til noen fordi du er redd for å bli såret.

Det er skrevet utallige sanger, dikt og bøker om dette emnet og det kommer mer. I en jevn strøm. Vi mennesker blir aldri ferdige med å dele og beskrive tanker om det store tapet, kjærlighetssorgen.

Å være sammen hele livet

Hvorfor blir vi så overrasket når noen vi er glade i skuffer oss, når de velger oss bort, når de velger en annen?

Sannsynligheten for at din kjære treffer en annen på sin vei gjennom livet som er penere, sterkere, morsommere, klokere, rausere, varmere, yngre, eldre og mer spennende, kunnskapsrik og sjarmerende – og gjerne alt dette – er absolutt til stede.

Likevel velger noen å være sammen hele livet, som kjærester. Som mine foreldre, mine svigerforeldre, mormor og morfar og farmor og farfar.

Hva er oppskriften?

«Pus, nå må vi kjøre hjem»

Sistnevnte var gift i nesten 70 år. De hadde et godt samliv og farfar hadde kjælenavn på henne like til det siste. På bryllupsfesten vår, godt over midnatt, viftet farfar med bilnøklene foran farmor: «Pus, nå må vi kjøre hjem», sa han. Da var han nærmere 90 år.

Jeg kan ikke huske at de kranglet. Ikke en eneste gang i de rundt 30 årene jeg var med dem.

Min søster spurte farmor, som ble 98 år, hvilke år som var best i hennes liv. Svaret kom lynkjapt: «Fra 66 år til 86 år».

Farfar døde da hun var 86 år.

Oppskriften hennes på deres samliv var som hentet fra Bibelen: «La ikke solen gå ned over deres vrede».

Hvis de hadde kranglet, noe de selvsagt også gjorde, men som jeg ikke fikk med meg, så skværet de alltid opp om kvelden. På den måten kunne de starte neste dag med blanke ark og farfar kunne lese Donald Duck & Co på sengen, med lett hjerte og et smil om munnen før han sovnet.

[ «‘Don’t Look Up’ er en påminner til kristne om oppgaven vi har med å si det som er upopulært» ]

Videre til de neste generasjonene

Og sånn gikk dagene. Og årene.

Denne erfaringen går videre til de neste generasjonene og nå til deg.

Til slutt, en liten historie fra min ti år yngre bror. Han fortalte på min fars 80 års dag at hvis de hadde kranglet en kveld, så kom far alltid forsiktig og spørrende inn på rommet hans før han sovnet med følgende kommentar: «Vi er kamerater, vet du».

Ekte kjærlighet.