Verdidebatt

Tro kan man gjøre i kirken - eller?

TROSFRIHET: Skal flere unge tørre å dele troen sin, må politikerne legge til rette for at man kan tro fritt, både i og utenfor kirka.

De siste årene har kontroversiell teologi i norsk frikirkelighet vært et tilbakevendende tema. Aktuelt akkurat nå er saken der Senterpartiets Arild Børge Skjæveland som i Februar 2021 kalte Klepp bedehus en arena for radikalisering, og at studenter ved NLA-høgskolen ikke får praksisplass på grunn av skolens verdidokument.

Nylig gikk også kulturminister Anette Trettebergstuen ut med støtte til Klepp kommunens vedtak om å ikke gi kulturstøtte barne- og ungdomsopplegget på Klepp bedehus. Arbeiderpartiet fremmet i 2017 et forslag om å stille strengere krav til tros- og livssynssamfunn.

Fri tro

Politikere kan endre på krav for å motta statsstøtte, men kan ikke endre menneskers tro. Det fører bare til at flere føler at troen sin er en privatsak, som verken trenger å være synlig, eller det er plass til i samfunnet. Har man tidligere argumentert for at tro er noe man kan gjøre i kirka, møter man seg selv i døra nå. Kirken er ikke lenger et sted man kan tro fritt dersom det er Skjæveland, Trettebergstuen eller andre politikere som bestemmer formelen for bevilgninger basert på teologi.

Jeg har lyst å dele min tro med andre og jeg ønsker meg et samfunn der det er lett å gjøre.

—  William Matteus Fonn

Dette er problematisk når vi vet om en økende trend der både unge muslimer og unge kristne ikke tør å dele sin tro i offentligheten. For dem som kjenner på dette vil det bli et ekstra slag i magen når støtten til det lokale ungdomsarbeidet deres stoppes.

I det siste statsbudsjettet ble også skattefritaket på gaver til veldedige organisasjoner kuttet med 50 prosent. Kanskje ser ikke den nye regjeringen at et slikt skattefritak gir økte inntekter for mange frivillige organisasjoner som baserer seg på gaveinntekter. Sammen med forslag om å ta fra trossamfunn med under 500 medlemmer rett til støtte, kan det norske livssynslandskapet bli både gråere og kjedeligere.

Ikke trosfriheten verdig

I Laget jobber mange ungdommer fordelt på et par hundre lokallag for å gjøre tro til et hverdagstema på sine skoler. Vi ønsker både at flere skal få høre om gode grunner til å tro, men også stille kritiske spørsmål. Mange skolelag har møtt motstand og blitt begrenset på ulike måter, begrunnet med at tro tilhører kirken. Etter saken på Klepp møter politikerne seg selv i kirkedøra, hvis man ikke skal få tro i kirken heller.

Jeg har lyst å dele min tro med andre og jeg ønsker meg et samfunn der det er lett å gjøre. Jeg håper det blir mer snakk om hvordan man kan styrke lokale menigheter, skolelag og livssynssamfunn, i stedet for hvordan man kan styre dem. Slik det kan se ut nå, så vil trossamfunn være avhengig av Trettebergstuen og regjeringas velsignelse for å drive, og det er ikke trosfriheten verdig.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt