Statsråder som vil rokke ved vår grunnmur

Mange kjenner Gideon ut fra vår lange fartstid i kristent arbeid – fra 1930. Vi er forretningsmenn, fagutdannede og ledere over hele landet, med troen som felles kjennetegn.

Vi har ikke for vane å drive polemikk i pressen. Men av og til blir det presentert så mange misforståelser at det må være lov å bidra til oppklaring. Det gjelder saken som har versert siden tidlig i fjor høst, det tilbudet vi gir til ungdomsskoler, der elevene – de som vil – kan få et norsk-engelsk Nytestament gratis.

Vi har distribuert boken i nær 70 år til de skoler som har ønsket besøk av oss. Kontakten vår med skolene er opprinnelig ment som en hjelp i kristendomsfaget. Faget er som kjent endret og inkluderer nå etikk, ulike livssyn, andre religioner. Gideon mener at Nytestamentet fortsatt må ha relevans som et viktig læremiddel i K-delen av KRLE-faget.

Konstruerer begrunnelser

Forrige kunnskapsminister, Guri Melby fra Venstre, lot sitt Utdanningsdirektorat gå ut med en ny tolkning av Opplæringsloven, som konkluderte med at vår bibelutdeling var forkynnelse som gikk for langt. Foranledningen var at Human-Etisk Forbund, som jobber hardt for å fjerne det kristne fra alle sammenhenger, hadde klaget på oss. Melby, som etter eget utsagn verken tror på Gud eller Jesus (Dagen, 24.8.21), ble så etterfulgt av Tonje Brenna i Arbeiderpartiet – igjen en minister som står langt fra oss i dette spørsmålet.

I avvisende ordelag besvarer hun gode spørsmål i Stortinget om saken, først fra Frp og deretter fra KrF. Hun bakker ikke en centimeter; den lange tradisjon med å overlevere grunnboken i den kristne tro til unge elever skal nå brytes.

I ulike leserbrev, innlegg og anonyme kommentarer, mange fra våre motstandere, blir vi fortalt at vi vil inn i klasserommet for å indoktrinere det unge sinn. Vi ser beskyldninger om at vi mangler respekt for andres livssyn. Det faktiske forhold er at vi kun er i klassen i fem minutter, presenterer oss, forteller at de som ønsker det kan hente en bok – deretter går vi ut. De to nevnte kunnskapsministre, tilskyndet av Humanetikere og Ateistene, kaller dette «forkynnelse» for å konstruere en begrunnelse for at ikke kristen tro skal vinne terreng.

Andre grupperinger som taler varmt for Pride-verdiene og skeiv livsstil, for å ta to ikke helt tilfeldige eksempler, blir invitert til skolen for å tegne og fortelle, finansiert over statsbudsjettet. De har nå i flere år drevet forkynnelse omkring disse tema.

[ Skeivt Kristent Nettverk vil gi lærere på kristne friskoler «rosa kompetanse» ]

Vi står ikke alene

Gideon fremstilles som en samling personer som står isolert. Det er nok en misforståelse. Vi regner oss som helt normale personer, som gjerne peker på Bibelens uovertrufne kvaliteter som fundament for et liv. Det gjør vi kun i samtaler med voksne eller i en menighet. Støtten vi har fått i denne saken har vært omfattende fra kirkesamfunn, andre organisasjoner, kjente enkeltpersoner, ja mennesker over hele landet. Dessuten folk som gir klart uttrykk for at denne boken reddet dem tilbake på veien etter at de hadde gått seg vill.

At vi ikke fikk støtte fra preses i Den norske kirke, Bibelselskapet eller Norges Kristne Råd undrer vi oss over, men ser fremover og takker de som rykket ut i vårt forsvar. To av landets ledende advokater med tung bakgrunn fra offentlig rett, Kristian Brandt og Sjur Gabrielsen i Advokatfirmaet Hjort, sier ganske direkte i et brev til kunnskapsdepartementet at de i sin nye tolkning av loven er på tynn is.

Er det om å gjøre stemple kristendommen som irrelevant? Skal kristne organisasjoner heretter behandles som motstandere av staten?

—  Steinar Hopland

Kristendommen som irrelevant?

Flere av dem som støtter et universelt perspektiv på religion fremstiller kristendommen som bare et av flere likestilte livssyn. For en feilbedømming! En annen statsråd, Kjersti Toppe, barne- og familieminister, sa nylig i et avisintervju noe som er representativt for den store, ofte tause, majoritet: «At så mange som mulig støtter opp om det kristne verdigrunnlaget betyr mye for samfunnet. Det er en del verdier der som rekker veldig langt.».

To statsråder i Kunnskapsdepartementet sammen med ivrige byråkrater, ser ut til å ha et fortsett om å gjøre skoleporten trangere for påvirkning fra den religion som er spesifikt nevnt i vår Grunnlov. Den er det viktigste samfunnsmessige verdielement i historien. Og de har flere angrep mot kristent arbeid i forlengelsen av stoppskiltet mot Gideon.

Er det om å gjøre stemple kristendommen som irrelevant? Skal kristne organisasjoner heretter behandles som motstandere av staten?

Overrasket over Støre

Ingen andre av de 200 land i vår organisasjon har fått en nasjonal myndighets negative bestemmelse mot seg, men i flere land er det skoler som takker nei. Vi spør oss, er ikke dette på tvers av statsminister Jonas Gahr Støres grunnfilosofi? Slik vi har lest ham er han en internasjonalist, klart for likebehandling. Hans uttalelser i trosspørsmål viser en respekt for, og tilknytning til den religion som har vært grunnvollen i nasjonen. Det var derfor uventet at medlemmer av hans regjering vil blokkere en utdeling av Nytestamentet.

Kristendommens innflytelse i verdenssamfunnet er fortsatt sterk. Et kort eksempel: 65,4 prosent av alle Nobelpris-mottagere gjennom hundre år har oppgitt den kristne tro som deres religion. I Norge er en like høy prosentandel medlemmer av kirken. Skal representanter for et beskjedent mindretall stadig få definere nye hindre for troens utbredelse?

[ Frustrert på kristen-influensere: «De skader det gode arbeidet menigheter gjør hver dag» ]