Verdidebatt

Etiopia virvles inn i Midtøstens maktpolitikk

DRONER: Krigen i Etiopia har fått liten oppmerksomhet i jula. Da kan det for mange ha gått under radaren at konflikten tok en oppsiktsvekkende endring på slutten av fjoråret.

New York Times melder nemlig at en massiv kampanje med utenlandske droner har snudd krigslykken for regjeringen til Abiy Ahmed. Det skal ha ført til at styrkene fra Tigray ga opp kampen om Addis Abeba og trakk seg tilbake til sin egen region.

I en artikkel i Responsible Statecraft har den britiske Afrika-forskeren Axel de Wall kommentert hvordan utenlandske droner endrer slagmarken og påvirker geopolitikken. Det er ikke noe nytt. Mindre militære makter over hele verden setter inn billige droner utstyrt med missiler mot pansrede fiender. Det er en ny slagmarktaktikk som viste seg vellykket i fjor i regionale konflikter, og flyttet den strategiske balansen rundt Tyrkia og Russland.

Tidligere generalsekretær i KN Jan A. «Jappe» Erichsen.

Dusinvis med droner

Ifølge de Wall skal det være Tyrkia og De forente arabiske emiratene som har levert dronene til Etiopia. Tigrayanske kilder beskriver et dusin eller flere droner i luften til enhver tid, noe som viser seg spesielt ødeleggende og som treffer mange sivile mål. Det er hittil helt urapportert på grunn av mediesensuren i Etiopia.

I tillegg skal en stor våpenbro fra De forente arabiske emirater ha levert kinesiskproduserte Wing Loong-droner, som har lengre rekkevidde enn den tyrkiske modellen og kan slå til mot Mekelle, hovedstaden i Tigray. Det er indisier om at De forente arabiske emirater leverte droner fra sin flybase ved Assab i Eritrea, som tidligere ble brukt til operasjoner i Jemen, i de første månedene av krigen for et år siden.

Dersom dette medfører riktighet, er Etiopia nå er sugd inn i virvelen i Midtøstens maktpolitikk. Scenariet med destabiliserende proxy-kriger som vi har sett i Libya, Syria og Jemen er nå et reelt prospekt i Etiopia. Det har den tidligere EU-spesialutsendingen for Afrikas Horn, Alex Rondos, påpekt nylig med skremmende klarhet, skriver de Wall. Han er en forsker med lang erfaring, stor grad av troverdighet og et sterkt humanitært engasjement. Allerede tilbake på 1980-tallet var han en ressursperson for oss som den gang drev nødhjelp i det samme krigsherjede landet.

Ulike krefter vil påvirke

I 1991 var USA driveren som sammen med partene fikk slutt på krigen og samtidig fant en politisk løsning. Eritrea var sentral i seieren over Mengistus terrorvelde. En militær seier var for dem ikke nok. De kjempet for selvstendighet.

Assisterende statssekretær for afrikanske saker, Herman J. Cohen, ledet forhandlingene. Han overrasket. Der og da endret han amerikansk utenrikspolitikk. De hadde bruk for allierte på Afrikas Horn. Han ga det amerikanske samtykket til en folkeavstemning i Eritrea om spørsmålet. Det betydde i realiteten amerikansk godkjenning av en ny stat i Afrika.

Tigrayanske kilder beskriver et dusin eller flere droner i luften til enhver tid

—  Jappe Erichsen

I dag er det mange ulike krefter som er ute etter å påvirke krigen i Etiopia. Det er vanskelig å se et aktivt engasjement både fra USA og likesinnede europeere. Det skjer nok noe. Vi får håpe det. Det haster. For dersom Eritrea fremdeles er aktiv deltaker på Abiy Ahmeds side, er det ikke utenkelig at deres egentlige mål er å knuse Tigray. Med et TPLF på defensiven kan en aldri vite om og når Isaias Afewerki slår til. Gamle allierte er nå bitre fiender.

Folket trenger nye fredsforsøk

De stridende parter har hittil avslått forhandlinger om fred. Da er saken vanskelig. Det må bare ikke hindre nye forsøk. Folket der trenger det. Den humanitære krisen er hjerteskjærende. Politikken på Afrikas Horn er satt i spill.

Norge har nettopp overtatt formannskapet i Sikkerhetsrådet. Det er mange land som har støttet det etiopiske folk gjennom sult og krig mange ganger. Igjen er det en krevende oppgave. Norge har tidligere vist at de kan bidra til samtaler i kompliserte konflikter. Etiopia må stå for tur nå. Noen må ta et initiativ.

Alt er ikke helsvart. Når jeg kjøper roser hos min lokale butikk, er de fra Etiopia. De er friske og flybårne. De er vakre, og de holder seg godt. De dyrkes nå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt