Verdidebatt

Jeg, en kristen humanist

LIVSSYN: Er det mulig å være både kristen og humanist? For noen er det en selvmotsigelse. For meg er det en selvfølge.

Takk til sjefredaktør Bjørn Bore som 31.12.21 skrev om mangfoldet og den økende polariseringen i Kirke-Norge. Hans hovedanliggende er at den økende fragmenteringen ikke er et sykdomstegn, men at kirken må ha mange ansikter og at vi må omfavne dette mangfoldet og gjøre det til en styrke.

Jeg må innrømme at jeg av og til når jeg blir spurt om jeg er kristen, kjenner på et behov for å si noe mer. Jeg skulle ønske jeg kunne beskrive meg selv bare som kristen. Men det finnes altfor mange variasjoner av det å være kristen til at det er mulig å snakke om én måte å være kristen på. Derfor har uttrykket «kristen humanist» blitt et uttrykk jeg mer og mer identifiserer meg med.

En selvmotsigelse?

Er det mulig å være både kristen og humanist? Mange, både religiøse og sekulære, vil oppfatte dette som en selvmotsigelse.

Knut Refsdal er tilsynsprest i østre distrikt i Metodistkirken.

På den ene siden vil mange mene at humanisme er en verdslig og sekulariserende tendens, og at humanisme refererer til et sekulært livssyn. På den andre siden vil andre mene at humanisme er en holdning og tenkemåte som kan være mer eller mindre realisert innenfor varianter av religionene. Dette synet hevdes for eksempel av Dag Hareide, som argumenterer for at humanismen har vært en sterk drivkraft i mange religioner. Han uttrykker seg blant annet slik: «En religiøs som ikke kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en religiøs kan være humanist, er ikke en humanist». Nansenskolen på Lillehammer er et uttrykk for dette: Skolen står for en felleshumanisme som ikke skiller mellom kristen og sekulær humanisme.

Humanismen oppstod på kristen grunn og de første humanistene var kristne tenkere. De var kritiske til hvordan kirken framstod og mye av det den stod for, og ville derfor fornye kirken. Erasmus av Rotterdam er kanskje den mest kjente: Han var prest, fredsmekler, pasifist og en kosmopolitisk lærd mann, innflytelsesrik i både kirkelige og politiske kretser. Erasmus og andre bidro til nettopp en humanisering av religionen. Den prosessen disse startet, har kristen teologi videreutviklet slik at det ikke er vanskelig å se at mye av dagens teologi bærer preg av den.

Menneskeverd i sentrum

Jeg tror vi gjør vel i å anerkjenne at de ulike kristne tradisjonene er tolkninger av «fortellingen om Jesus». Kristen humanisme er én måte å tolke denne fortellingen på. Selv om humanismen forbindes med lærde menn i renessansen i Europa, samt noen, framfor alt katolske, foregangsmenn på 1900-tallet (som Maritain, Teilhard de Chardin, Delp og Rahner), har humanistiske impulser vært en tydelig strømning gjennom kirkens historie.

Humanisme handler om å sette mennesket og dets verdighet i sentrum. Jesus hevdet at alle mennesker er like mye verdt. Han flyttet også fokus fra det religiøse til det humane, som da han forsvarte at disiplene brøt helligdagsbudet ved å sanke korn på sabbaten (Mark 2:27). Apostelen Paulus fulgte opp Jesu budskap om at alle er like mye verdt (se f.eks. Gal 3:28-29).

Jeg tror vi gjør vel i å anerkjenne at de ulike kristne tradisjonene er tolkninger av «fortellingen om Jesus». Kristen humanisme er én måte å tolke denne fortellingen på.

—  Knut Refsdal

Det kristne budskapet brøt med det rådende menneskesynet i antikken. Idéhistoriker Trond Berg Eriksen uttrykker det slik: «Det var først stoisismen og kristendommen som formulerte noe som lignet moderne begreper om menneskerett og menneskeverd (…) Hvor revolusjonerende kristendommen var på dette punktet (…) kan vi knapt forestille oss i dag.»

I nyere tid har uttrykk som «kristen humanisme» vært brukt om en kulturåpen kristendom med vekt på menneskets skaperkraft og selvbestemmelse – i motsetning til en konservativ kristendom med en bokstavtro og til dels fundamentalistisk tolkning av Bibelen.

Kristne humanister

En av de toneangivende teologene for kristen humanisme i dag, er sørafrikaneren John W. de Gruchy (f. 1939), som utdyper sine tanker spesielt i boka Being Human: Confessions of a Christian Humanist. De Gruchy ser på kristen humanisme som en gjenopprettelse av kristendommens innerste kjerne og hevder at kristen humanisme ikke er et tillegg til kristen tro, men en konsekvens av denne: Å være kristen er å være humanist.

Målet med kristen tro er nemlig ikke å gjøre oss religiøse, men å gjøre oss mer menneskelige. Kristne humanister betoner en humanisme som skiller seg fra annen humanisme fordi den bygger på troen på Jesus: Å være en kristen humanist innebærer at man har et engasjement for menneskeverd, menneskerettigheter og menneskelig frihet og at man bærer på et håp for menneskeheten. Å være kristen humanist betyr at dette engasjementet og dette håpet uatskillelig er knyttet til troen på Jesus.

Kristne humanister betoner en humanisme som skiller seg fra annen humanisme fordi den bygger på troen på Jesus

—  Knut Refsdal

I vår tid er kristne humanister sterkt engasjert for jorden og dens framtid fordi hele kosmos er Guds skaperverk og alt liv hører sammen i komplekse systemer. Kristen humanisme betoner videre at vi er først og fremst mennesker, deretter kristne. Derfor kan vi sammen med sekulære humanister og mennesker fra andre trostradisjoner kjempe for menneskeverdet, menneskerettighetene og vern om skaperverket.

For menneskehetens beste

Kristen humanisme mener at kirken er kalt til å være et tegn på den «nye menneskeheten» og at kirken derfor er kalt til å leve, handle og håpe på måter som fremmer menneskelig velbefinnende og motvirker de avhumaniserende tendensene som forekommer i både dårlig religion og i andre sammenhenger.

Kristen humanisme framholder betydningen av kunnskap og utdanning og vil forene kristen kultur med det beste innen all menneskelig kultur, for hele menneskehetens beste. Kristen tro har alltid vært slik at den har vært villig til å lære av andre. Gjennom tidene har den lært og blitt påvirket av mange religiøse, filosofiske og vitenskapelige retninger. Derfor er ikke kristendommen sann mot seg selv og sin karakter hvis den forsøker å beskytte seg mot annen visdom.

Kristen tro fortolkes ikke likt av alle mennesker, selv ikke om de befinner seg i samme kontekst. Dette er ikke overraskende: Kristen tro tar for seg mange av tilværelsens store og eksistensielle spørsmål. Svarene, derimot, er ikke evige, uforanderlige og utvetydige. De er gjenstand for uenighet og har mange svar. «Kristen humanisme» er ett slikt svar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt