Forsoningsarbeidet må ikke bli tomt snakk

20. juni i 2017 vedtok Stortinget å opprette «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (sannhets- og forsoningskommisjonen)». Leder er Dagfinn Høybråten som i tillegg har med seg elleve medlemmer i kommisjonen.

Kommisjonens oppgave er tredelt: De skal undersøke og beskrive norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner, lokalt, regionalt og nasjonalt, fra rundt 1800 og frem til i dag. De skal se på virkningen av fornorskingspolitikken i dag og til sist skal de foreslå tiltak for videre forsoning.

Viktige vitnesbyrd

Arbeidet med den historiske kartlegginga er godt i gang og kommisjonen innhenter mange historier fra enkeltindivider. Å fortelle om vanskelige opplevelser som oppvekst på skoleinternat eller møte med diskriminering og urett i voksen alder, er vanskelig: Vonde minner kan trigges og følelser som man kanskje har lagt lokk på kan velte fram.

For å ivareta de som orker å dele sin historie, samarbeider kommisjonen med helsepersonell med kompetanse på samisk kultur. Å få fram disse vitnesbyrdene er viktig, både for å øke kunnskapen om vår nære historie, men også for den enkelte kan det være viktig å bli sett og hørt.

At en kommisjon oppnevnt av Stortinget anerkjenner disse historiene kan i seg sjøl bidra til at den enkelte opplever å bli tatt på alvor. Dette kan igjen gjøre det lettere å forsone seg med egen historie. I disse dager starter arbeidet for fullt med å innhente de sørsamiske stemmene.

Den samiske smerten

Begrepet forsoning har flere sider. På den ene side handler det om individer som må forsone seg med at livet ble som det ble. Det betyr at man kommer i kontakt og bearbeider det som ofte kalles den samiske smerten: Skam over egen identitet, skam over å ikke mestre norsk godt nok eller skam over ikke å beherske sitt eget språk godt nok.

Mye positivt har skjedd i kjølvannet av kampen om Alta/Kautokeino-elva. Elva gikk tapt, men vi fikk Sametinget og vi fikk en kraftig oppblomstring av samisk kultur og en ny stolthet over egen identitet. Marja Mortensson og Frode Fjellheim er navn som skinner på den sørsamiske musikkfronten. Det er mye å være stolt over.

Forsoning handler også om å gjenopprette tillit og brutte relasjoner mellom folkegrupper, mellom majoritet og minoritet. Det krever at majoritetssamfunnet tar innover seg den uretten som er begått, og forsøker rette opp virkningene av en skadelig politikk og praksis.

Kongens tale til Sametinget i 1997, der han beklaget uretten som var påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk, var viktig. Opprettelsen av Sannhetskommisjonen er også et uttrykk for vilje til forsoning. Vi har kommet et stykke på vei.

Vindkraftsaken på Fosen

I høst falt det en dom i Høyesterett som fastslår at vedtaket om konsesjon til utbygging av vindkraft på Fosen er ugyldig, fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Da har saken versert i rettsapparatet i lang tid. FN ved CERD ba i 2018 om at utbyggingen måtte vente til saken var avklart. Norge ga likevel full gass og staten ga Fosen Vind partshjelp under behandlingen i høyesterett. Når samene nå vant, forsøker Fosen vind det de kan for å unngå å demontere anlegget. Mitt spørsmål er: Hva betyr dette for mulighetene for forsoning?

Det synes som det kan være lettvint å beklage historiske overgrep som er begått i en annen tid, noe annet er å ta innover seg at virkningen av fornorskningen og koloniseringen fortsetter med full kraft så lenge samiske interesser fortsatt overkjøres.

Sørsamisk reindrift, språk og kultur er sårbar, her snakker vi om en minoritet i minoriteten. Det blir interessant å se hva konsekvensene av Høyesteretts kjennelse blir: Vil den ulovlige vindmølleparken bli demontert og samenes rettigheter bli respektert, eller finner kapitalen og staten en måte å vri seg unna? Dersom anlegget ikke blir demontert og landskapet ikke blir forsøkt tilbakeført, tror jeg alt snakk om forsoning forblir tomt snakk.

Fortsatt årvåkenhet

Jeg jobber som prest i Den norske kirke og er lite stolt over kirkas historiske rolle i fornorskningen. Men vi er, i likhet med Den svenske kirken, godt i gang med å se på vår rolle i assimileringspolitikken overfor det samiske folket. Den norske kirke er på når det gjelder samisk kirkeliv og med tanke på å arbeide med forsoning, jamfør diverse vedtak fra Kirkemøtet.

Saemien Åålmege har vært en av mange støttespillere for både reindriftsutøverne på Fosen og ved Jillien- Njaarke reinbeitedistrikt. Men det all mulig grunn for både kirka og folk flest til fortsatt årvåkenhet om framtidige krenkelser skal unngås.