Et liberalt sammenbrudd

En opphetet diskusjon i et klasserom ved Tønsberg Gymnas for noen tiår siden handlet om dødsstraff. De fleste av oss var negative, men så vektla en klassekamerat kostnadene ved å fengsle folk i årevis. Plutselig mente de fleste at dødsstraff kunne være akseptabelt – i hvert fall i fattige land.

Jeg husker fortsatt kritikken vi fikk fra samfunnsfagslæreren etterpå. Han mente prinsipper alltid må gå foran det pragmatiske. Er prinsippet vårt at det er galt å ta livet av kriminelle – blant annet på grunn av risikoen for justismord – kan ikke praktiske problemer avgjøre.

I det siste har jeg tenkt mye på denne episoden. For i Norge har enigheten vært stor om at vaksinering skal være frivillig. Men hvor mye er prinsippet verdt når smitten øker, sykehusene fylles og tiltakene rammer?

Gunstig frivillighet

Myndighetenes statistikk fastslår at uvaksinerte langt oftere havner på sykehus enn vaksinerte. «Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg» ble dermed budskapet fra kommentator Joachim Lund i Aftenposten 14/12.

Lund vil ikke ha vaksinetvang. Men årsaken synes ikke å være liberale prinsipper. «Frivillighetslinjen tjener Norge godt», er derimot argumentet. Også Espen Rostrup Nakstad er først og fremst mot vaksinetvang fordi det kan føre til «lavere andel vaksinerte i Norge» (NTB 15/12).

Bare tanken på at politiet skal oppsøke et voksent, friskt menneske, og holde vedkommende fast før en lege setter en sprøyte, er utålelig.

—  Espen Ottosen

Holdes som gisler?

Mange tar nå til orde for å tvinge uvaksinerte til å vaksinere seg. Overraskende nok åpner også erklærte liberalister for mer press og tvang.

I et innlegg i VG 15/12 argumenterte Morten Kinander, som er jusprofessor og har jobbet i den liberale tankesmien Civita, for at Norge absolutt bør «ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte». På spørsmålet «Er dette i tråd med rettsstaten?» var svaret «Selvfølgelig». Artikkelens overskrift var «Vi blir holdt som gisler av en minoritet». Den moralske fordømmelsen kan vanskelig høynes.

Også Bård Larsen, som i en årrekke har vært ansatt i Civita, vil diskutere mer bruk av tvang. «Kan vaksineplikt forsvares liberalt?» spurte han i en status på Facebook 8. desember. Svaret var kanskje.

[ Pandemien river i Norge – men ingen flere intensivplasser ]

Utålelig tvang

Selv er jeg positiv til vaksinering og har akkurat tatt en booster-dose. Valget var enkelt for en mann på 50 år. Vaksinens nytte (i form av beskyttelse mot alvorlig sykdom) synes å være klart større enn ulempen (i form av bivirkninger).

Samtidig er jeg prinsipielt negativ til vaksinetvang. Skal det gi noen mening å snakke om enkeltmenneskets frihet, må voksne og myndige personer åpenbart kunne bestemme selv hva slags medikamenter og vaksiner de vil ta imot.

Bare tanken på at politiet skal oppsøke et voksent, friskt menneske, og holde vedkommende fast før en lege setter en sprøyte, er utålelig. Og det er dette vaksinetvang prinsipielt innebærer – selv om de fleste antagelig vil stanse ved å bøtelegge uvaksinerte, som Østerrike og Hellas nå har vedtatt.

Hvem vil ha valgfrihet?

Akkurat nå er kanskje sosialdemokraten Ingvild Kjerkol – vår helseminister – den som sterkest forsvarer liberale prinsipper om frivillig vaksinering. Det fascinerer. Partier som pleier å snakke mest om valgfrihet, frivillighet og enkeltmenneskets frihet bruker i liten grad slike stikkord når vaksinering diskuteres. Avideologiseringen av norsk politikk lyser mot oss.

Akkurat nå er kanskje sosialdemokraten Ingvild Kjerkol – vår helseminister – den som sterkest forsvarer liberale prinsipper om frivillig vaksinering.

—  Espen Ottosen

Jeg lever fint med at liberalismen som ideologi bryter sammen. For pandemien har vist at slagord som «din frihet slutter der min frihet begynner» kan brukes omtrent til hva som helst; som å påstå at uvaksinerte – siden valget deres kan ramme andre – bør fratas frihet.

Selv er jeg ikke liberalist, men ut fra kristen etikk støtter jeg enkeltmenneskets frihet og det liberale demokratiet. Like lite som vi bør påby ukentlig trim fordi det hindrer fedme og sykehusinnleggelser, bør vi påby vaksinering. Det betyr ikke at frustrasjonen overfor uvaksinerte er helt urimelig. Men antagelig er ikke deres valg hovedårsaken til helsevesenets kapasitetsproblemer.

Bivirkninger for 20-åringer

Prinsipielt kan en viss forskjellsbehandling mellom vaksinerte og uvaksinerte være forsvarlig. Samtidig tviler jeg på at utstrakt bruk av koronapass i dagens situasjon er rimelig når det blir tydeligere og tydeligere at også fullvaksinerte kan smitte andre. I så fall må det dokumenteres grundig at vaksinen reduserer smittespredningen.

En viktig grunn til at vaksinering bør være frivillig er muligheten for bivirkninger. Siste rapport fra legemiddelverket forteller at 580 alvorlige bivirkninger er blitt rapportert for aldersgruppen 18-29 år. I løpet av hele pandemien har 314 personer fra samme aldersgruppe blitt innlagt på sykehus på grunn av covid-19.

Tallene tilsier at uvaksinerte under 30 år neppe fortjener kraftig fordømmelse. For kanskje er ikke sykdommens konsekvenser for disse særlig større enn risikoen for alvorlige bivirkninger.

[ En stor andel tidligere koronasyke har én ting til felles ]