Verdidebatt

En gjensidig opplevelse av fremmedhet

KIRKE OG POLITIKK: Gode Sofie Braut, du skriver om din og manges fremmedgjøring i folkekirka. Men jeg føler meg fremmed for det bildet du tegner av denne kirka.

Lektor og Vårt Land-skribent Sofie Braut bringer mitt navn inn i en kommentar om fremmedgjøring i folkekirka (VL 7.12). Jeg har noen refleksjoner til hennes tilnærming og en avsluttende utfordring.

Braut har gjennom sine kommentarer over lang tid vist at hun følger godt med i den kirkelige debatten i Norge og er kunnskapsrik om hva som foregår i Den norsk kirke. Når hun nå ukritisk formidler inntrykk som at kirka har tonet ned sitt «særskilte mandat» og ikke har noe å si om «frelse, forsoning og menneskets stilling vis-a-vis ein allmektig Gud» fordi dette skulle være «uinteressante og passè», blir jeg usikker. En som kjenner kirken fra innsida, må da vite bedre?

Tor Berger Jørgensen, biskop emeritus

Kirkemøtet – et åndelig verksted

Braut viser blant annet til årets Kirkemøte når hun hevder at kirka er blitt for opptatt «med verdslege spørsmål». Slik jeg leser årets program og tidvis fulgte det på nettet, ble det på vanlig måte feiret gudstjenester og dagene omkranset av morgenbønn og kveldsbønn. Kan en komme nærmere kirkens «særskilte mandat» enn i dens liturgi- og bønnetradisjon?

Ut fra egen erfaring med deltakelse på kirkemøtene gjennom et tiår, vil jeg si at vibrasjonene fra disse åndelige kildene ofte har vært med på å sette sitt preg på samtaler og diskusjoner og skapt en opplevelse av fellesskap på tvers av egne kirkelige ståsted, teologiske posisjoner og åndelige preferanser. Kirkemøtet har slik sett vært et åndelig verksted for utviklingen av fellesskapet i Den norske kirke, nettopp som folkekirke.

Taushet i disse viktige globale prosessene ville vært langt mer påfallende.

—  Tor B. Jørgensen

Ukontroversielt klimaengasjement

Braut kaller høstens kirkemøte som «klimatungt». Hun sikter åpenbart til sak 15: «Mer himmel på en truet jord – Den norske kirkes arbeid med miljø, klima og bærekraft». I den mediaoppmerksomheten et par setninger i denne saken fikk, finner Braut tydeligvis tolkningsnøkkelen for og bekreftelsen på hennes generelle beskrivelse av Den norske kirke som en kirke som har forlatt «kirkens særskilte mandat». Ut fra programmet, framstår Kirkemøtet 2021 like mye et «misjonstungt» kirkemøte for meg. Les saken om Den norske kirkes globale oppdrag (sak 9) og oppdateringen av Den norske kirkes strategi (sak 22). Har ikke Braut lest disse dokumentene?

I begge de nevnte sakene knyttes nettopp «klimasaken» inn i en større teologisk og åndelig sammenheng. At Kirkemøtet henvender seg til politikerne i denne saken akkurat denne høsten med den viktige miljøkonferansen i Glasgow, COP26, som bakteppe, anser jeg som ukontroversielt. Hele bispemøtet reiste i sin tid til COP15 i København i 2009. Taushet i disse viktige globale prosessene ville vært langt mer påfallende.

Å være engasjert i spørsmål som klimakrise og flyktningkrise oppfatter jeg som en naturlig konsekvens av misjonsarven.

—  Tor B. Jørgensen

Det kan selvsagt diskuteres om kirka skal be den norske regjeringen lytte til anbefalingen fra IEA’s (Det internasjonale energibyrået) «Roadmap for the Global Energy Sector» om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel. Grensenesettingen for konkretiseringsnivå i saker med store politiske implikasjoner er alltid vanskelig og kan alltid diskuteres.

Kirken er ikke et politisk parti. Kirken søker ikke makt. Men lys av den bibelske respekten for Guds skaperverk, profetenes engasjement for rettferdighet i menneskenes verder, og Jesu sterke advarsler mot grådighet og understrekning av vårt gjensidig ansvar for hverandre i nestekjærlighetsbudet, kan ikke kirken tie i møte med verdens nød.

Misjon og nestekjærlighet

Å være engasjert i spørsmål som klimakrise og flyktningkrise oppfatter jeg som en naturlig konsekvens av misjonsarven. Misjonsvekkelsen globaliserte nestekjærligheten. I dag ser vi at ikke alle sider ved misjonærenes nærvær var like vellykket. Men uten denne kontakten med den praktiske virkeligheten og felleskapet med «brødre og søstre» under andre himmelstrøk, ville både kirken og det norske samfunnet manglet en avgjørende dimensjon i forståelsen av at vi alle hører til i et likeverdig og gjensidig forpliktende fellesskap i denne verden.

Gjennom det internasjonale kirkelige fellesskapet kommer vi fortsatt i nærkontakt med hvordan klimakrisa rammer dem som allerede mangler det meste uten selv å ha ansvar for overforbruk og klimagassutslipp. Vi vet også mye om den nøden og fortvilelsen som tvinger mange til oppbrudd og flukt. Vi kjenner en del av dem som har gått i våre gater i årevis som ureturnerbare asylsøkere. Skal vi ikke fortelle om det vi ser og hører?

Jeg kan ikke lese fortellingen om den barmhjertige samaritan og høre ordene fra domscenen i Matteus 25 uten å bli engasjert.

—  Tor B. Jørgensen

Jeg kan ikke lese fortellingen om den barmhjertige samaritan og høre ordene fra domscenen i Matteus 25 uten å bli engasjert. Er det ikke det misjonsbevegelsen har gjort gjennom snart 200 år. Engasjementet har mange dimensjoner og fungerer gjennom mange kanaler. Det har til tider skapt konflikter innad i kirka og konflikter i forhold til dem med politisk makt. Ingen av oss har endelige svar. Vi må erkjenne med Paulus at «vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis».

Utfordringen vår

Dette henger igjen sammen med selve innsida av vår tro, slik det uttrykkes på en vakker og sterk måte i en av bønnene etter nattverden: «Vi takker deg, visdommens Gud, for ditt måltids dype hemmelighet: Brødet vi har brutt, er ett. Din Sønn har gitt sitt liv for én verden og én menneskehet. – Hjelp oss å høre det ropet du har hørt, å se den nøden du har sett, og å elske vår neste som oss selv»!

Så utfordringen: Gode Sofie Braut, du skriver om din og manges fremmedgjøring i folkekirka. Men jeg føler meg fremmed for det bildet du tegner av denne kirka.

Kanskje kan vår gjensidige opplevelse av fremmedhet åpne for en klargjørende samtale om hva som er kirkas særskilte mandat, og hvordan Den norske kirke kan forbedre sin måte å forvalte dette mandatet på.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt