Verdidebatt

Et oppgjør med erstatningsteologien

ANTISEMITTISME: Erstatningsteologien har vært en forutsetning for jødehatet gjennom kirkens historie. Skal det være håp om en positiv endring i relasjonen mellom kirken og jødene krever det en endring i teologien.

I Vårt Lands spalter har det i senere tid vært søkelys på hvordan kirken opptrådte i møte med forfølgelsen av jødene under 2. verdenskrig. Det er viktig og nødvendig at dette området løftes og gis oppmerksomhet i vår tid.

Vår behandling av jødene er det mørkeste kapittelet i kirkehistorien, men dette begrenser seg ikke bare til historien omkring 2. verdenskrig. Store deler av kirkehistorien har vært preget av forakt og fiendskap mot jødene.

DAG ØYVIND JULIUSSEN

Erstatningsteologien

Mange regner Justin Martyr (ca. år 100-165) som den som med stor teologisk tyngde innførte erstatningsteologien. Justin var en anerkjent bibeltolker og så på jødene som et ubotferdig folk som fra naturens side var disponert for vantro. Tertullian (160-230) fremholder i sin avhandling «Mot jødene», at Gud har forkastet jødefolket og erstattet dem med kirken.

Kirkemøtet i Nikea i år 325. e.Kr sementerte disse holdningene. Keiseren omtalte jødene som «forurensede uslinger» og jødedommen som «en ond og pervers sekt.» «La oss ikke ha noe som helst med jødene å gjøre. De er våre motstandere, og vi må sørge for at vi ikke lenger har noen ting til felles med disse parasittene som har tatt livet av vår herre.»

Hilarius av Poitiers (291-371) skrev at «jødene er et forrykt folk som er forbannet av Gud til evig tid.» Gregorius av Nyssa (ca. år 335-394) var biskop i Kappadokia og erklærte at «jødene er et ondskapsfullt folk som hater godhet.»

Prekenene til kirkefaderen Johannes Chrysostomos, som ble regnet som standardlesing blant de kristne, var gjennomsyret av jødehat.

—  Dag Øyvind Juliussen

Gjennomsyret av jødehat

Kirkefaderen Johannes Chrysostomos (345-407) fikk enorm innflytelse i østkirken. Han var berømt for sin retorikk og prekenkunst, men all veltalenhet forsvant når han talte om jødene. Han var tydelig på at de kristne hadde erstattet jødene som Guds folk: «Dere er blitt satt i deres sted.»

Prekenene hans, som ble regnet som standardlesing blant de kristne, var gjennomsyret av jødehat. Særlig i «de åtte refsende prekenene mot jødene» kom dette til uttrykk. Han beskyldte jødene for å være «morderiske, onde, grådige og umoralske forbrytere.» Han la ikke skjul på sitt jødehat: «Jeg hater synagogene. Jeg hater jødene.» I en av prekenene sine uttrykker Chrysostomos seg slik: «Ikke nok med at synagogen er et horehus og et teater – den er også en røverhule og et losji for ville dyr. Ikke en eneste jøde har Gud kjær... de er besatte av djevelen. Deres utsvevelser og drukkenskap sørger for at de har manerer som minner om grisens. De tar livet av hverandre og lemlester hverandre.»

Over 1000 år senere brakte ikke Martin Luther noen reformasjon i kirkens syn på jødene, tvert imot formidlet han selv dette forferdelige viruset.

JEWS PERSECUTED, c1250. Two Jews, kneeling at right, about to be put to death by the sword as revenge for the death of Jesus, who looks on at top left. Manuscript illumination, c1250, from a French Bible.

Oppgjør med teologien

I et av intervjuene med Vårt Land svarer preses Olav Fykse Tveit om hvorfor kirken var så taus i møte med jødehatet under 2. verdenskrig: «Generelt må vi si at alle lever i sin tid. Det er påvist at slike holdninger var del av det norske samfunnets måte å forholde seg til jøder på, og kirken var også påvirket av dette.»

Vi er alle barn av vår samtid, imidlertid er nok historien slik at det er kirkens forakt og fiendskap mot jødene som har preget samfunnet og ikke motsatt.

Det er liten tvil om at den klassiske erstatningsteologien har vært en forutsetning for denne ulykkelige historien. Derfor må et oppgjør med jødehat i kirken også ta et oppgjør med teologien på dette området.

Manglende teologisk substans

Mener man at Guds pakt med dette folket er opphevet? Hva innebærer det når Paulus i Romerbevet kapittel 9 skriver om «de som er israelitter. Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene.» Merk at Paulus skriver i presens, altså nåtid.

Nesten alle Bibelens profeter forkynner at Gud en dag skal hente dette folket hjem til landet, ett eksempel er i Esekiel 36.24 «Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land.» Har dette noe med dagens verdensvide immigrasjon av jøder til Israel? Eller regner man dette kun som en tilfeldighet i historien, en hendelse som det forøvrig ikke finnes noen parallell til i verdenshistorien.

Mener man at Guds pakt med dette folket er opphevet?

—  Dag Øyvind Juliussen

Paulus skriver i Romerbrevet 15.27 at vi står i gjeld til jødene, og at vi plikter å tjene dem med de materielle gaver siden vi har fått del i deres åndelige goder. Hva innebærer det for oss i dag?

Den store utfordringen i dagens norske kirke er ikke bare erstatningsteologi, men i større grad mangelen på en teologisk substans når vi kommer til Bibelens Ord om Israel og det jødiske folk. Dersom det skal være håp om en positiv endring i relasjonen mellom kirken og jødene krever det en endring i teologien.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt