Kvalitet i kirkelige utdanninger

Vårt Land peker i sin artikkel 29.10 på en positiv utvikling innen søknaden til kirkelige utdanninger. Kirken legger til rette for at flere kan utdanne seg mens de er i jobb – og flere utdanningsinstitusjoner legger til rette for fleksible utdanningsløp.

Dette er en positiv trend som for alvor skjøt fart da VID og MF i 2015 ble tildelt midler fra direktoratet for fleksibel utdanning for å starte det første nettbaserte utdanningstilbudet for trosopplærere. Dette tilbudet har ført til at nærmere 150 trosopplærere har tatt hele eller deler av årsstudiet som er en viktig innføring i teologiske grunndisipliner og praktisk-didaktisk trosarbeid.

[ Dette er de nominerte til å bli biskop i Borg  ]

Kvalifikasjonskravet

Ved VID fortsatte vi utviklingen av fleksible utviklingsprogram gjennom tilbudet flex-teol hvor studenter nå kan ta en hel bachelorgrad i teologi, inkludert gresk, gjennom nettbasert og samlingsbaserte emner. Vi er også så frimodige å hevde at dette utviklingsarbeidet har vært en viktig pådriver for en av de viktigste Kirkemøtesakene denne høsten, nemlig saken om kvalifikasjonskrav for kirkelige stillinger.

Her er det foreslått ganske radikale endringer for profesjonsutdanningen i teologi som til nå har vært et seksårig studium. Forslag knyttet til innføring av en erfaringsbasert master i teologi, samt tanken om at man kan bli utdannet prest mens man er ansatt i en menighet, kan føre til en ny og mer fleksibel hverdag for fremtidige studenter i teologi.

Vil halvparten av fremtidens prester ikke kunne noe gresk?

Samtidig fører forslagene til en revolusjon også for utdanningsinstitusjonene, og spørsmålene er mange. Hva vil skje med søknad til cand. theol. graden når det finnes en betydelig «enklere» vei til å bli prest? Hva vil skje med kvaliteten på fremtidens prester hvis utdanning innen de teologiske grunndisiplinene reduseres fra fem til to år? Vil halvparten av fremtidens prester ikke kunne noe gresk? Hvordan skal vi skikkethetsvurdere prester som tar det meste av sin utdanning hjemme i stua?

Spørsmålene er mange – og vi som har arbeidet lenge med digital utdanning vet at det finnes gode svar på mange av disse spørsmålene.

[ Foreslår å avvikle fast preken over Det gamle testamentet. Nå reagerer forskere  ]

Krevende oppgave

Vi vet også at å skape kvalitet gjennom digitale og desentraliserte studier er krevende. Det fordrer en spesiell kompetanse innen digital pedagogikk, som må utvikles innen hvert fagfelt, og her er teologiutdanningene i Norge i startgropen.

Som forberedelse til utfallet av Kirkemøtevedtakene knyttet til kvalifikasjonskrav for kirkelige stillinger forbereder alle utdanningsinstitusjoner som driver med kirkelige utdanninger seg på en ny hverdag, og det jobbes seriøst og godt i mange miljøer.

Ved VID er vi så heldige at vi har lang erfaring med både digitalisering av utdanninger og fleksible studietilbud gjennom Kirkelig utdanningssenter nord, flex-teol, og flere studieprogram innen mangfold, helse og sosialt arbeid. Derfor vet vi også at kvalitet og dybde er begreper som må gjennomtenkes og forankres for å lage gode og fleksible studieprogram.

Bekymret for kvaliteten

Vår bekymring foran høstens Kirkemøte er at kirken i sin iver etter å få flere prester raskt inn i tjeneste kan risikere å gå på akkord med kvalitet og dybde i forskrifter for kirkelige utdanninger.

Vi vil argumentere for at en erfaringsbasert mastergrad må bli en faglig tung grad på linje med andre mastergrader. Og graden bør ha et tydelig fokus på bibelfag og praktisk-teologiske emner.

Vår begeistring foran Kirkemøtet handler om at kirken nå foreslår konstruktive grep for å løse prestemangelen samtidig som det lages klare retningslinjer for alternative løp til cand. theol. utdanningen. VID, sammen med andre utdanningsinstitusjoner, ser frem til nye pedagogiske utfordringer.

Og vi skal fortsatt levere dyktige kandidater som fremsier ordinasjonsløftet med trygghet og frimodighet – slik VID har gjort siden 1843.

[ – Profetveien svekker presteprofesjonen ]