Fjern statsstøtten, innfør livssynsavgift

Statsstøtten til trossamfunn er igjen oppe til debatt. Regjeringen vil fjerne støtten til samfunn som ikke har 40 prosent kjønnsfordeling i styret som administrerer den. Andre ønsker at staten ikke skal støtte noen av dem.

Dette er jeg enig i. Statsstøtten til alle trossamfunnene bør fjernes – og det av flere grunner. Hvis det skjer, vil ikke politikerne oppleve at de er med på å legitimere noe man er uenige i. Trossamfunnene vil på sin side forhåpentligvis slippe politisk innblanding og press for å endre sitt syn i saker som mange i vårt samfunn er kritiske til.

Jeg tror også at den kristendomskritiske holdningen vil minske hvis staten ikke lenger støtter kirkene økonomisk. Den norske kirke (Dnk) vil med en slik ordning være mer fri i forhold til den sittende regjering og dens bevilgninger som kan variere fra år til år. De som ikke er medlemmer i et trossamfunn, vil ikke lenger støtte økonomisk noe man misliker.

Bør erstattes av livssynsavgift

Men vil ikke fjerning av statsstøtten bryte med paragraf 16 i Grunnloven? Der heter det jo at folkekirken skal understøttes av staten, men også at alle livssyns- og trossamfunn skal støttes på lik linje.

Det synes som man i Dnk er redd for at fjerning av statsstøtten vil føre til stort medlemstap. For det vil gi en så dårlig økonomi at folkekirkens tilstedeværelse over hele landet vil bli truet. Dette strider igjen mot Grunnlovens forståelse av hva det vil si å være folkekirke.

Jeg for min del mener at det ikke behøver å være en motsetning mellom fjerning av statsstøtten til Dnk og den spesialbehandlingen som Grunnloven gir uttrykk for. Den taler om støtte, men det trenger ikke å bety at den i årene som kommer skal være den samme som nå. Det går an å tenke nytt og samtidig følge lovens bestemmelser

Jeg tror også at den kristendomskritiske holdningen vil minske hvis staten ikke lenger støtter kirkene økonomisk.

—  Kristen Edvard Skaar

Etter min mening bør statsstøtten til trossamfunn erstattes av en livssynsavgift som betales av alle skattebetalere. De som ikke er medlem av et tros - eller livssynssamfunn, må imidlertid få anledning til la sin avgift gå til et annet formål, f.eks. en veldedig organisasjon.

Stortinget bør bestemme størrelsen på avgiften. Den innbetales sammen med skatten og fordeles til samfunnene etter antall medlemmer. Ingen sparer penger på ikke å være medlem i et slikt samfunn. Dermed fjerner man kirkens frykt for inntektssvikt.

[ Menneskerettsekspert kritisk til å bruke statsstøtte som straff  ]

Fortsatt særbehandling av Dnk

Grunnlovens bestemmelse om at folkekirken skal støttes av staten, kan virkeliggjøres på flere måter selv om man innfører livssynsavgift.

1. Støtte til religiøse bygg: Mange religiøse bygg er verneverdige. Staten bør dekke utgiftene til vedlikeholdet av dem. Dette vil først og fremst komme Dnk til gode da den eier flest slike bygg. Men det vil også gjelde andre tros- og livssynssamfunn i den grad de disponerer gamle bygninger.

2. Støtte til prosjekter: Selv om denne ordningen ikke legger opp til fast statsstøtte, må kirken og andre trossamfunn kunne søke staten om prosjektmidler. Det vil vel særlig være aktuelt i forbindelse med sosiale/diakonale og kulturelle oppgaver.

Livssyns- eller trossamfunn kan henvende seg til kommunen og be om støtte til et prosjekt

—  Kristen Edvard Skaar

Enkelte går imot en forandring av den nåværende deling av den offentlige støtten til Dnk mellom stat og kommune. Man hevder at kommunen har – og bør ha – et forhold til den lokale menighet og kirkebygg der. For å imøtekomme et slikt syn, kan man også her ha en form for prosjektordning.

Livssyns- eller trossamfunn kan henvende seg til kommunen og be om støtte til et prosjekt, f. eks. ungdomsarbeid, oppføring av nybygg, utvidelse eller oppussing av bygg som ikke støttes av staten. Også dette vil i praksis bli en form for særbehandling av folkekirken.

3: Støtte til seremonier: Utgifter til nasjonale begivenheter som man vil markere med en seremoni av religiøs eller livssynsmessig karakter, bør bekostes av staten, f.eks. når det gjelder kongefamilien og begravelse av statspersoner. Dersom det er ønske om en kristen seremoni, tilsier tradisjonen at man benytter Dnk. I lokalmiljøet støtter kommunen viktige begivenheter der. Når det gjelder mange av disse, vil det være ønskelig at de forgår i kirken. Bruk av Dnk i slike tilfeller vil også være en form for særbehandling.

Statsstøtten bør avvikles

Denne modellen med livssynsavgift og støtte til verneverdige bygg, prosjekter og seremonier viser at den nåværende statsstøtten kan avvikles. Ja, ikke bare kan; denne ordningen bør erstatte den vi har nå.

Både imøtekommer den kritikk mot dagens opplegg, og den vil gjøre tros- og livssynssamfunnene mindre avhengige av årlige bevilgninger fra regjeringen. Antagelig vil den gi disse samfunnene noenlunde samme økonomi som nå, og den både særbehandler og likebehandler slik Grunnloven forutsetter.

[ I denne moskeen er det likestilling: – Kjønn har aldri vært en hindring ]