Religionsfiendtlig ateisme på frammarsj

Religion er blitt mer synlig i samfunnsbildet. For eksempel er religiøse plagg og symboler ofte å se som del av bekledningen blant ansatte i ulike virksomheter. Negativt ladede mediedebatter om religiøse temaer har trolig bidratt til å gjøre flere skeptiske til religiøse uttrykk i offentligheten.

Ifølge forskning blir religion oftere enn før diskutert i mediene og blant politikere på Stortinget. Dette henger sammen med oppløsningen av statskirkeordningen og behovet for nye lover på religionsfeltet. Men også økende mangfold bidrar til å sette slike spørsmål på dagsorden.

Negative debatter gjør lett at religion kan bli oppfattet som et samfunnsproblem. Vi kan glemme at religion skaper mening og tilhørighet, og at religiøse organisasjoner bidrar til velferdssamfunnet vårt.

Noen religionsforskere legger vekt på at mangfoldssamfunnet gjør at religiøse stemmer aksepteres på linje med ikke-religiøse. Andre hevder at religionens synlighet fører til at de som selv ikke er religiøse, blir mer skeptiske. Religionens økte synlighet kan føre til både mer toleranse og mer motstand.

Ungdom negative til religion

For noen år siden gjennomførte jeg en undersøkelse om holdninger til menneskerettigheter blant 18-åringer i Oslo. Det viste seg at ungdommene var mer negative til temaer knyttet til religionsfrihet enn til andre menneskerettigheter.

For eksempel var bare et mindretall positive til at elever kunne samles til bønn i friminuttene. Det samme gjaldt læreres bruk av hijab. På et generelt spørsmål svarte bare 23 prosent at de var imot at staten grep inn når religion kom til uttrykk i det offentlige rom.

Funnet var overraskende på bakgrunn av tidligere forskning. Religionsundersøkelsen som ble gjennomført i 2008 viste for eksempel at ungdom i storbyene hadde en mer aksepterende holdning til religiøse symboler i offentligheten, enn eldre mennesker bosatt i distriktene. Dette til tross for at det er i storbyene en først og fremst møter det religiøse mangfoldet.

[ Elise Kruse: «La elevene få be på skolen» ]

Kan betegnes som ny-ateister

Den negative holdningen til religiøse uttrykk kan ha flere forklaringer. Mangel på grunnleggende kunnskap om hva religion handler om, er en mulig forklaring. Det samme gjelder frykten for ekstreme religiøse grupper som kan ty til vold for å fremme sine interesser.

Da undersøkelsen ble foretatt var media opptatt av Den Islamske Statens fremrykking i Syria. En tredje forklaring handler om at negativt mediefokus gir grobunn for antireligiøse holdninger i befolkningen. Den britiske religionsforskeren David Voas er talsmann for dette synet.

Utviklingen av en religionsfiendtlig form for ateisme er en viktig forklaring på negative holdninger til religionsfrihet.

—  Pål Ketil Botvar

Blant de unge i Oslo hadde bare halvparten en tilknytning til et tros- eller livssynssamfunn. Bland de som ikke hadde det, svarte halvparten at de mente religion ikke hørte hjemme i dagens samfunn. En fjerdedel av de unge i Oslo kan dermed betegnes som ny-ateister, det vil si ikke-religiøse som er skeptiske til at religion kommer til uttrykk i det offentlige rom.

Utviklingen av en religionsfiendtlig form for ateisme er en viktig forklaring på negative holdninger til religionsfrihet.

Mindre aksept i dag

Det er ikke uvanlig at nye trender starter blant unge i Oslo, for deretter å spre seg til den øvrige befolkningen. I 2019, kort tid før korona-epidemien, ble det gjennomført en ny runde av religionsundersøkelsen i den voksne befolkningen.

Det er foreløpig publisert relativt lite fra denne undersøkelsen. Noen av spørsmålene kan brukes til å se på endring i befolkningens syn på religion i offentligheten. Det er tegn som tyder på at nordmenn over tid har blitt mindre aksepterende overfor religiøse uttrykk i offentligheten.

Når det gjelder åpen misjonering er den voksne befolkningen på sin side mer aksepterende enn de unge storbyboerne.

—  Pål Ketil Botvar

Dette kommer først og fremst fram på spørsmål om hvilke grupper som skal ha lov til å holde offentlige møter. Andelen som stiller seg positiv til at ytterliggående, men lovlige, religiøse grupper kan holde offentlige møter har sunket fra 45 prosent i 2008 til 37 prosent i 2019. Det er en tydelig nedgang. Andelen som vil tillate hijab blant lærere ligger relativt stabilt på en tredel av befolkningen.

På dette spørsmålet er Oslo-ungdommen mer tolerant enn befolkningen som helhet. Når det gjelder åpen misjonering er den voksne befolkningen på sin side mer aksepterende enn de unge storbyboerne. Dette kan ha sammenheng med hvilke grupper en forbinder med ordet «misjonering».

[ Iman Meskini vil gjøre det normalt for unge å prate om tro ]

Flere sterkt ikke-religiøse

I befolkningen som helhet har det de siste ti årene vært en klar økning av personer med en negativ innstilling til religion. Andelen som kaller seg «sterkt ikke-religiøs» har gått opp fra 20 til 30 prosent. Det finnes en tydelig sammenheng mellom egen religiøsitet og hvordan man ser på religionens plass i samfunnet. De som kaller seg «sterkt ikke-religiøse» er mer skeptiske enn andre til religiøse uttrykk i offentligheten.

Det er ingen nødvendig sammenheng mellom eget religiøse ståsted og synet på religions plass i samfunnet. Mange ikke-troende har stor respekt for de som tror. Men i praksis viser det seg likevel slik at de som selv ikke er religiøse oftere har en negativ holdning til åpen religiøs praksis.

Forsvaret av menneskerettighetene, religionsfriheten inkludert, kan ikke bare overlates til jurister og politikere.

—  Pål Ketil Botvar

Sett fra et samfunnssynspunkt er alle tjent med at religionsfriheten har gode vilkår. Svekkes den, vil det først og fremst ramme utsatte minoriteter. I undersøkelsen fra Oslo kom det også fram at unge religiøse som hadde opplevd diskriminering for det de stod for, hadde mindre tro på at de kunne påvirke samfunnet, enn andre unge.

Må gjøre en innsats

Da Venstre og KrF kom med i Erna Solbergs regjering ble det samtidig proklamert at Stålsett-utvalgets utredning om det livssynsåpne samfunn skulle opp av skuffen den hadde ligget i. Myndighetene kan gjøre mye for at ideen om et livssynsåpent samfunn skal realiseres.

Men kampen utspiller seg også på andre nivåer i samfunnet. Det økte mediefokuset på religion kan føre til at flere utvikler toleranse overfor religiøse uttrykk og symboler, men opphetede debatter kan også gi grobunn for religionsfiendtlige strømninger.

Forsvaret av menneskerettighetene, religionsfriheten inkludert, kan ikke bare overlates til jurister og politikere. Enkeltindivider og frivillige organisasjoner må også gjøre en innsats. Hvis ikke er det lite som skal til for at anti-religiøse holdningene brer om seg i befolkningen.

[ Kjetil Gilberg tok til orde for å inkludere homofile i Frikirken – da tok det av ]