Omsorg for utsendingene

I Vårt Land 6. oktober skriver Bjarte Tidemann Andersen, som for noe over ti år siden var misjonær for Misjonssambandet (NLM) i Etiopia, et innlegg der han forteller om en varsling han innsendte «om Åslands utøvelse av ledergjerningen». Han hevder også at han og ektefellen «opplevde å ikke være ønsket i NLM etter to års misjonstjeneste».

Innlegget fra Tidemann Andersen er krevende å besvare. For det første ønsker jeg virkelig ikke at noen skal oppleve å bli dårlig behandlet av Misjonssambandet. Generelt bruker vi mye tid og ressurser på å følge opp utsendinger både før utreise, mens de er på felt og etter at de er kommet til Norge.

De siste årene har vi også styrket arbeidet med å forberede utsendingene og forbedret rutine for oppfølgingen på felt. Målet er å vise både profesjonalitet og omsorg for utsendingene våre. Det hjelper oss også til å forebygge og håndtere konflikter på våre misjonsfelt.

[ Hareide om KrFs vei: – La dagens abortlov ligge ]

Utfordrende personalsaker

For det andre er det umulig for meg å si noe offentlig om den oppfølgingen jeg hadde – da som regionleder for Misjonssambandets arbeid i Øst-Afrika – av et spesifikt ektepar i 2009. Alle skal være trygge på at vi ikke går ut med fortrolig informasjon i forbindelse med vanskelige personalsaker.

Det eneste jeg vil presisere, er at Misjonssambandet aldri konkluderte med å ikke sende ut ekteparet Tidemann Andersen. En slik avgjørelse ville jeg heller ikke tatt alene, men ville blitt behandlet både av min leder i utenlandsavdelingen, personalavdelingen og daværende generalsekretær.

På generelt grunnlag vil jeg si at det er svært vanskelig å håndtere konflikter og spenninger på et misjonsfelt

—  Øyvind Åsland

På generelt grunnlag vil jeg si at det er svært vanskelig å håndtere konflikter og spenninger på et misjonsfelt. En viktig årsak er at å være misjonær er så mye mer enn å ha en jobb fra 8-16. Utsendinger lever ofte svært tett på hverandre – ikke bare som ansatte, men også som familier. Rollene blir mange.

I tillegg skal utsendingene håndtere en fremmed kultur og forholde seg både til misjonens ledelse, kirkeledelse og nasjonale kollegaer i et prosjekt, en menighet eller på et sykehus. Alt dette kan utsette et misjonærfellesskap for store belastninger. Og det kan iblant lede til utfordrende personalsaker. Da vil vi noen ganger oppleve at å finne ideelle løsninger er vanskelig.

[ «Det må være lov å møte mennesker med forbønn uten å sensurere deres ønsker og forhåpninger» ]

Belastende

For det tredje er det selvsagt utfordrende å bli utsatt for en så personrettet kritikk som Tidemann Andersen fremfører. I kronikken «En leder som misforstår sin rolle» (VL 17/9) beskyldte han meg også for å omskrive misjonshistorien og for å overkjøre både et helt misjonærfellesskap og etiopiske kirkeledere.

Også det å bli utsatt for en varsling, er belastende, selv om jeg er lettet over at varslingsutvalget har behandlet en rekke saker og konkluderte med at saksbehandlingen gjennomgående var god.

Til slutt vil jeg gjerne presisere at det er leit at mennesker forteller om dårlige opplevelser eller dårlig behandling av Misjonssambandet. Vi forsøker alltid å ta lærdommer av disse historiene. Vi har heldigvis gode grunner for å tenke at utsendinger i Misjonssambandet generelt opplever at de får en god og profesjonell oppfølging.

God trivsel

Denne høsten har vi sendt ut flere utsendinger enn på mange år. Akkurat nå har vi også mye helsepersonell, inkludert leger, på flere ulike felt.

Våre anonyme arbeidsmiljøundersøkelser viser også at det er god trivsel blant utsendinger i det internasjonale arbeidet. Disse undersøkelsene gir oss også grunnlag for å jobbe med å bli enda bedre i tiden fremover.

[ Øystein Stene: «Det er vanskelig å skjønne hvordan NLM kan gå videre» ]