Verdidebatt

Ikke la deg skremme

VALG: KrFs valgkampledere setter oss som tror under et åndelig press det er umulig å argumentere mot. Det er ikke greit at KrF spiller på religiøs tilhørighet og frykt i en valgkamp.

Valgdagen er snart her, og partier jobber intenst for å mobilisere sine velgere. Strategier velges og slagplaner lages. Folk på gjerdet skal plukkes ned, sofavelgere skal opp og sendes av sted til stemmelokalet. Få stemmer kan avgjøre utfallet for mange partier.

Men jeg vil snakke om etikk og åndelig retorikk i politisk kommunikasjon. Om det verdimessige kompasset vi styrer etter når vi velger virkemidler i en valgkamp. Jeg vil trekke fram enkelte partiers bruk av åndelig retorikk. En strategi som setter noen utenfor rett tro, og som spiller på menneskers samvittighet og religiøs tilhørighet.

Som da indremisjonsledere tok til orde for å stemme gult og «rett», anført av Kristelig Folkeparti.

Irene Solli Sentrum

Krigen om kristne verdier

Helge Simmones er tidligere mangeårig sjefredaktør i avisen i Vårt Land og forfatter av boken Kampen om korset i politikken. Boken er stadig aktuell. Simmones har med en rekke aktuelle meningsinnlegg pekt på linjene fra USAs «God bless America»-retorikk til norske politikeres ordbruk fra henholdsvis Frp og KrF.

«Krigen» om de «norske verdier» og de «kristne verdier» har kommet til uttrykk i flere politiske taler de senere årene, for eksempel Listhaugs 1. maitale i 2019. «Åndelig krigføring» er et begrepsrom som har stor utbredelse og god effekt i spesielt de karismatiske menighetene.

Med en tydelig bruk av signalord og symboler, oppnår en ønsket effekt også inn i den politiske arenaen. Man spiller på andre strenger enn de verbale. Argumenter settes til side av det som berører troslivet.

KrFs strategi

KrF er et parti som har vært åpen om sin strategi og bruk av menighetsledere i denne valgkampen. Det har vært gjennomført systematisk møte- og overtalelsesvirksomhet. Menighetsledere har gått ut og anbefalt et samlende parti for «kristne» anført av KrF-strategene.

Dette er lett å oppfatte som at et annet valg bidrar til splittelse. At kun KrF målbærer kristne verdier og trosfriheten. At å gi stemmen til andre partier vil være bortkastet, og samtidig en stemme som bidrar til avkristning av Norge. Dette har også en alvorlig side i demokratibygging.

Velgere med tilhørighet i Den norske kirke og andre kristne trossamfunn må stå fritt til å velge sitt politiske parti basert på rasjonelle argumenter.

—  Irene Solli

KrF er partiet som har Norges tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad. Han har vært åpen om sin menighetstilknytning til en frimenighet, og det må kunne forventes at ministeren har et personlig, bevisst forhold til åndelig retorikk og kjenner effekten dette har, også på negativt vis.

Med den rollen han har, både som minister og partileder, er det å forvente at han i politikk og ledelse ville velge en kunnskapsbasert tilnærming til trossamfunnene og egen valgkamp.

Skremmende KrF-argumentasjon

For at vi skal utvikle oss som et livssynsåpent samfunn, der religion er en anerkjent og viktig del av samfunnet, trenger vi en statsråd som kan forstå og håndtere de ulike aspektene av religion.

Når det tas i bruk en argumentasjon som antyder at «Gud har en plan», at man kan bidra til splittelse i den kristne menighet på jord eller redusere bidraget for å realisere de kristne verdiene i politikken – ja, da er vi på feil kurs.

Dette er en skremmende måte å argumentere på. Vår kristne og humanistiske arv er nedfelt som en plattform i vår grunnlov og bygger vårt samfunn. Verdier som nestekjærlighet, solidaritet og menneskeverd er basale og universelle verdier vi alle innehar på tvers av tro og religion. Velgere med tilhørighet i Den norske kirke og andre kristne trossamfunn fordeler seg dessuten jevnt over partiene. Et livssynsåpent og multireligiøst samfunn anerkjenner dette.

Setter velgere under åndelig press

«Om KrFs stol står tom» har vært et ordspill som har blitt benyttet av partiet i en årrekke. Stolen var plassert i sentrum av norsk politikk, og var rotfestet der. Men med valget om å gå inn i en blå-blå regjering med støtte fra Frp, har partiet selv valgt å forlate stolen – og plassen i sentrum. Dermed er det ikke noen stol som er tom – men ledig. En ledig stol blir fort opptatt igjen.

Vi trenger å stoppe opp og reflektere over etikken i valgkampen.

—  Irene Solli

KrFs valgkampledere setter oss som tror under et åndelig press det er umulig å argumentere mot. For dersom kristne velgere oppfatter dette som «hvis Gud vil» – hvilke rasjonelle argumenter kan da stå i mot? Kan vi akseptere at vi må velge mellom vår egen tro og partipolitisk tilhørighet? Nei, derfor må åndelig retorikk holdes utenfor politisk kommunikasjon.

Velgere med tilhørighet i Den norske kirke og andre kristne trossamfunn må stå fritt til å velge sitt politiske parti basert på rasjonelle argumenter. Og selvsagt er det rom for følelser, som vi alle vet styrer mange av våre valg. Men det må være på fritt grunnlag.

Ikke la deg skremme

Vi trenger å stoppe opp og reflektere over etikken i valgkampen. Etikk er refleksjon over verdier og normer, og begrunnelsen vi gir for våre valg. Det handler om systematisk refleksjon over hva som er god praksis.

Høy etisk standard kan ikke vedtas. Etikk og etiske prinsipper bør derimot drøftes jevnlig, og etableres som system og praksis i alle virksomheter, inkludert politiske partier. Dette arbeidet er viktig for å sikre velgernes tillit.

Et moralsk kompass basert på respekt for menneskeverdet innebærer en grunnleggende respekt for at vi har ulik tro og livssyn, og at det ikke nødvendigvis er koblet til partipolitisk tilhørighet.

Partiet Sentrum mener en grunnleggende respekt for mennesket betyr å anerkjenne at vi lever i et livssynsåpent samfunn med rom for ulik tro og tilhørighet. Der grupper og enkeltmennesker ikke settes opp mot hverandre. Der ulik tro og livssyn anerkjennes og behandles som likeverdige. For «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Og der vi som samfunn behandler forholdet mellom tro og politikk varsomt.

Godt valg! Jeg håper du ikke lar deg skremme.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt