Verdidebatt

«Vi foreslo å fjerne støtten til HRS i 2019»

UTFORDRINGEN: Human Rights Service satte tidlig relevante integreringspolitiske spørsmål på agendaen når få andre gjorde det. Vi er imidlertid mange som har opplevd at organisasjonen har endret seg, skriver Monica Mæland.

Utfordringen

Basim spør:

Muslimfiendtlige holdninger er et stort samfunnsproblem. Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for å forebygge dette. Det er veldig bra. Men hvordan kan Høyre legitimere å gi statsstøtte til Human Rights Service (HRS), som nærmest konsekvent publiserer negative saker om muslimer, og stadig blir beskyldt for å komme med grov hets mot samme gruppe?

For første gang går to av Norges største moskeer sammen om id-bønn og feiring. 

Basim Ghozlan.

Moinca svarer:

Ingen skal utsettes for rasisme. Dessverre vet vi at særlig muslimer er utsatt for hat og diskriminering. De møter det på bussen. På skolen. På jobben. På fotballbanen. Trusler og hets gjør det vanskelig å delta i debatter. Det frarøver mennesker muligheten til å leve frie og gode liv.

Rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge», utarbeidet av Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter i 2017, viser at 35 prosent av muslimene ofte eller noen ganger er blitt gitt følelsen av at de ikke hører til i det norske samfunnet.

Muslimer mener det er en negativ trend og de opplever at fordommene i befolkningen er blitt mer utbredt de siste fem årene. Dette er strømninger i samfunnet som regjeringen mener er viktig å bekjempe.

Handlingsplan med viktige tiltak

I fjor kom Handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer, med flere viktige tiltak. Et av tiltakene er å innføre hatkriminalitet rettet mot muslimer som et særskilt grunnlag i politiets straffesaksregister. Dette vil gjøre det mulig å utarbeide en statistikk som viser omfang og utvikling i anmeldelser av kriminalitet motivert av hat og fordommer mot muslimer.

Politiet skal både nasjonalt og lokalt ta initiativ til å etablere møteplasser med muslimske trossamfunn, blant annet gjennom regelmessige dialogmøter. Politiet skal også sørge for at muslimske trossamfunn har etablert kontaktpunkter i politiet for å sikre rask kontakt og informasjonsutveksling.

I fjor ble det opprettet en ny tilskuddsordning for sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn. Ordningen ble blant annet etablert med bakgrunn i PSTs nasjonale trusselvurdering for 2020, som viste at trusselen fra høyreekstreme i Norge har utviklet seg i negativ retning. Mange moskeer har nå mottatt tilskudd gjennom denne ordningen.

Forebygge polarisering og hatytringer

Et av innsatsområdene i handlingsplanen er å legge til rette for dialog og møteplasser på tvers av tro og livssyn. Dette gjøres blant annet gjennom en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Formålet er å legge til rette for lokalt, regionalt og nasjonalt engasjement og å støtte initiativer og aktiviteter som har til hensikt å fremme mangfold og dialog og motvirke rasisme diskriminering og hatefulle ytringer.

Et annet tiltak er å videreføre støtten til tros- og livssynsdialog og samarbeid mellom ulike trossamfunn og trosretninger – for å forebygge polarisering og hatytringer med bakgrunn i tro og livssyn. Tiltak i regi av eller i samarbeid med muslimske trossamfunn og organisasjoner er prioritert.

Representanter for regjeringen og den muslimske befolkningen skal møtes jevnlig for å orientere hverandre om forhold som har relevans for muslimers situasjon i Norge

—  Monica Mæland

Skal møtes jevnlig

Regjeringen har også etablert et forum om muslimfiendtlighet. Representanter for regjeringen og den muslimske befolkningen skal møtes jevnlig for å orientere hverandre om forhold som har relevans for muslimers situasjon i Norge, særlig når det gjelder diskriminering, rasisme og ekstremisme.

Ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme, som ble lansert i januar i år, er etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø i politiet innen forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet. Kompetansemiljøet skal dekke alle former for hatkriminalitet og skal være en støtte for alle politidistrikter.

Mange politikere, inkludert Høyres leder Erna Solberg, reagerte sterkt på og tok avstand fra organisasjonens kampanje i 2017

—  Monica Mæland

Organisasjonen har endret seg

Når Basim Ghozlan utfordrer Høyre i Vårt Land roser han handlingsplanen som er lagt frem. Men han utfordrer oss på at vi har videreført statsstøtten som ble innført i 2005 til Human Right Service. Ghozlan skriver at HRS «nærmest konsekvent publiserer negative saker om muslimer – og som stadig blir beskyldt for å komme med grov hets mot samme gruppe».

HRS har fått støtte over statsbudsjettet i 15 år og har fått støtte under både den rødgrønne regjeringen og senere. Tidlig satte organisasjonen relevante integreringspolitiske spørsmål på agendaen når få andre gjorde det. Vi er imidlertid mange som har opplevd at organisasjonen har endret seg.

Mange politikere, inkludert Høyres leder Erna Solberg, reagerte sterkt på og tok avstand fra organisasjonens kampanje i 2017 hvor det ble oppfordret til å dokumentere islams fremvekst i Norge.

Å bekjempe diskriminering er alles ansvar

I statsbudsjettet for 2019 foreslo vi å fjerne støtten til HRS. Den ble forhandlet tilbake i Stortinget sammen med økt støtte til blant andre Minotenk og Antirasistisk senter og 14 andre organisasjoner. Dette forholdt vi oss også til i årets budsjett.

Vi skal være åpen for alle forslag som bekjemper hat og rasisme mot muslimer. Men diskusjonen bør ikke reduseres til kampen for eller imot et tiltak. Å bekjempe diskriminering og hat eller alles ansvar. I nærmiljøet, på arbeidsplassen, på fotballbanen og i politikken, hver eneste dag.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt