Derfor stiller MDG seg utenfor blokkinndelingen

Politiske skillelinjer kan trekkes på mange ulike måter, alt etter hva som framstår som de viktigste politiske sakene.

I Norge har vi blitt vant til en blokkinndeling mellom høyre og venstre, blått og rødt, borgerlig og ikke-borgerlig, som i hovedsak skiller seg i synet på skatter og avgifter, samt individers frihet. Men er ikke dette et utdatert skille i dagens Norge – hvor de viktige politiske kampene er andre steder?

Allikevel er vi så vant til å plassere politiske partier på linja rødt/blått eller borgerlig/ikke-borgerlig at et parti som Miljøpartiet De Grønne (MDG), som hverken er hjemme på den ene eller andre siden, for noen blir vanskelig å forholde seg til.

Borgerskap mot arbeidere

Historisk har skillet mellom borgerlig og ikke-borgerlig hatt stor betydning: Under den franske revolusjonen var det de borgerlige kreftene som jobbet for å fjerne adelens og kirkens privilegier, men endte opp med å overta mange av de privilegiene adelen tidligere hadde hatt.

I løpet av den industrielle revolusjonen oppsto det en stor, lutfattig klasse av fabrikkarbeidere som ikke var beskyttet av de samme borgerrettighetene som borgerskapet. Etter hvert kom sosialismen inn i bildet. Skillet mellom borgerlig og ikke-borgerlig ble da et skille mellom de med skolegang og eiendom – og ikke minst det som Karl Marx kalte «produksjonsmidler», altså fabrikker, maskiner o.l. – og arbeidere.

Igjen sto et rikt mindretall mot et fattig flertall som krevde grunnleggende borgerlige rettigheter og muligheter også for seg og sine.

Utdaterte begreper

Men tidene har forandret seg og dermed også samfunnets utfordringer. I dag lever vi i et land som garanterer like rettigheter for alle. Vi har allmenn stemmerett, et sosialsystem som er basert på rettigheter istedenfor almisser, og regulerte arbeidstider.

Grunnleggende behov er dekket gjennom et stort sett godt fungerende velferdssystem. Vi har en fellesskole som garanterer et likeverdig fundament av kunnskap, og et politisk system der alle har samme mulighet til å delta gjennom ulike partier.

Selvfølgelig er det fremdeles forskjeller. Disse har dessverre økt i løpet av de siste 30 årene og det skal vi jobbe for å utjevne, men det finnes ingen særklasse som nyter ekstra rettigheter og privilegier. Alle er beskyttet gjennom loven og de samme grunnleggende rettighetene.

Med andre ord: Det finnes ikke noe «borgerskap» med spesielle særrettigheter i Norge i dag, så hvorfor henger vi da fortsatt ved begrepene borgerlig og ikke-borgerlig?

Annen politikk dominerer

Den store forskjellen mellom borgerlig og ikke-borgerlig, eller rødt og blått, var synet på ulikheter i samfunnet, rettigheter for alle og privilegier for noen få. Men vi ser på det politiske bildet i Norge i dag, er det ikke her vi finner de store forskjellene.

De to tradisjonelt største partiene på hver side, Arbeiderpartiet og Høyre, krangler muligens litt for eller imot skattelettelser, men sett opp mot et helt statsbudsjett er det ikke store forskjeller det er snakk om. Arbeiderpartiet er i dag ikke mindre borgerlig enn Høyre, og omvendt.

Det er andre politiske debatter som dominerer i Norge i dag: hvordan forholder partiene seg til klima- og naturkrisa? Til flyktning- og bistandspolitikk? Til skole? Eller til vekst og vern?

Aksepterer et parti virkelig grunnleggende borgerlige rettsprinsipper som at alle mennesker er like foran loven? Hvis vi følger disse skillelinjene vil partiene plassere seg helt annerledes enn de gjør langs den rød-blå linja.

Grønt mot grått

Det er derfor MDG ikke deler inn det politiske landskap i rødt og blått, borgerlig eller ikke-borgerlig. I løpet av de siste 100 år har et slikt skille i norsk sammenheng blitt mer og mer meningsløst.

MDG skiller mellom grønt og grått. Grønt betyr da kunnskaps- og forskningsbasert, sosialt, liberalt, opptatt av vern, nye arbeidsplasser og utvikling av ny, klima- og miljøvennlig teknologi – med andre ord fremtidsrettet.