Norges Arendaløyeblikk?

Arendal ble under 1800-tallet den ledende sjøfartsbyen i Norge. Fra 1849 til og med 1886 var den lille byen sete for den største flåten av skip. Arendal hadde to store fordeler. Rikelig tilgang på god eik og furu, som var svært egnet til bygging av seilskip, og lave lønninger blant sjøfolkene.

Fordoblet flåten

Arendal sin velstand var som alltid i norsk økonomi, bygget på innsikten om at Norge er et lite land, og må ha åpen økonomi. I 1827 fikk norske skip lik adgang som svenske skip til å frakte til og fra svenske havner. På den tiden var tømmerlast svært lønnsomt og rederne i Arendal benyttet muligheten til å tjene penger på frakt av tømmer fra Sverige.

I 1849 opphevet britene navigasjonsakten som forhindret ikke-britiske skip å frakte til og fra Storbritannia og koloniene. Over natten åpnet det seg helt nye markeder for sjøfartsbyen, som hadde skip, mannskap og kunnskap å sette inn i det svært lovende fraktmarkedet.

Mellom 1850 og 1860 ble flåten nesten fordoblet. Økt globalisering og handel gjorde at de store seilskutene tjente inn gode penger for rederne i Arendal.

Arendal valgte å hente ut de siste verdiene av de skipene de hadde i stedet for å omstille seg.

—  Øystein Sørvig

Klarte ikke omstillingen

Men fremskrittet skulle ta igjen Arendal. Dampskipene var i begynnelsen ingen konkurranse for seilskipene. Ineffektive motorer gjorde at mye av lastekapasiteten gikk til kull og det var vanskelig å bygge skip i metall, men fra 1870 ble dampmotorene mye mer effektive. Det neste tiåret tredoblet Storbritannia dampskipsflåten sin.

I 1875 var det likevel knapt noen spor av overgang til dampskip i Arendal. De store seilskipene var fortsatt enerådende i pollen i Arendal, og byen klarte aldri å omstille seg til den nye virkeligheten.

Men Arendal hadde tidligere klart å omstille seg, hvorfor klarte de det ikke nå? Der og da virket strategien rasjonell. På lange distanser var seilskipene fortsatt konkurransedyktige og skipene var gamle og nedbetalte. Dermed var det fortsatt mulig å tjene penger på seilskip i noen år til, før dampskipene skulle utkonkurrere seilskipene også her.

Arendal i dag

Arendal valgte å hente ut de siste verdiene av de skipene de hadde i stedet for å omstille seg. I Bergen så det lokale næringslivet det annerledes. Der så de verdien av dampskip som raskt kunne frakte fisk til Europa. Dermed ble Bergen byen der dampskipene fikk fotfeste og ble Norges sjøfartshovedstad, en rolle byen fortsatt har i dag.

Når næringslivseliten og politikere nå samles i hagene til de gamle rederne i Arendal bør de kanskje tenke over sitt eget ettermæle. Skal de fortsette som før og satse på de næringene som har gjort oss rike, men som fremskrittet vil ta igjen? Eller skal de satse og tenke nytt.

[ Hvilken velgertype er du? Ta Vårt Lands valgomat ]