Verdidebatt

Kirken skal kjempe mot undertrykkelse

TEOLOGI OG POLITIKK: Når kirken gjentar det Jesus og profetene har sagt, og anvender dette på forhold i dagens verden, gjør det dem til sosialister? Selvfølgelig ikke.

«Mimir snakker som en biskop», skriver Asle Toje (VL 16.08.21), og mener han kan det fordi kirken angivelig har lagt seg så tett opp til «sosialismen». Kirken kan ikke svare for Mimir Kristjansson, men Asle Toje fortjener et svar.

Med god støtte fra bibelske tekster skriver Toje at «menneskene er like i Guds øyne.» Gud gjør ikke forskjell på folk. Derimot har ikke Toje lest sin Bibel like grundig når han skriver at det er frigjøringsteologien som fant på «at alle skal ha det samme, uavhengig av innsats.» –––

Jesus sier dette i lignelsen om arbeiderne i vingården – «slik skal de siste bli de første og de første de siste.» (Mt. 20). Når Jesus sier det er slik i himmelriket, har det selvsagt betydning for hvordan vi ordner oss her på jorden.

Trond Bakkevig

Kirken er ikke sosialistisk

I synagogen i Nasaret snakker Jesus om sitt kall: Det er å forkynne et godt budskap for de fattige, at fanger skal settes fri, blinde få synet igjen og undertrykte skal settes fri.

Det var ikke frigjøringsteologien, sosialismen eller nåtidige biskoper som fant ut at Gud ser verden fra fattiges og undertryktes perspektiv. Jesus fortsetter å snakke slik profeter som Jesaja, Amos og Hosea talte.

Når kirken gjentar det Jesus og profetene har sagt og anvender dette på forhold i dagens verden, gjør det dem til sosialister? Selvfølgelig ikke. I det norske, politiske landskap er det ikke bare sosialister som snakker om fattige, økende ulikhet, urettferdighet, undertrykkelse, eller ufrihet.

Den brasilianske erkebiskop Camara sa en gang at når «jeg gir mat til de fattige, kaller de meg en helgen, men når jeg spør hvorfor de er fattige, blir jeg kalt kommunist.» Kirken svikter hvis den ikke arbeider for at fattige får mat og spør hvorfor de er fattige. Den blir ikke sosialistisk av den grunn.

Slik er vi kirke

Vi trenger nok litt empirisk belegg for å tro Tojes påstand om at et antall protestantiske prester (i Norge?) ikke tror på Gud. Han kjenner heller ikke særlig godt til det norske bispekollegium når han påstår at regjeringen (eller Kirkerådet) i sin tid valgte «den mest ytterliggående kandidaten de kan oppdrive.»

Prester i Norge driver med det Toje ikke skriver om. Det som ikke kommer i nyhetene. Det som ikke handler om oljeboring, Midtøsten, Cuba eller Venezuela.

Kirkehistorien er full av eksempler på teologisk konservative som er politisk radikale, og politisk konservative som er teologisk liberale eller radikale.

—  Trond Bakkevig

Av kirkelederen og pressemannen Per Voksø, lærte jeg at «det er ingen nyhet at kirken tror på Gud.» Men, når Toje går i kirken må han ha lagt merke til at vi har en liturgi som begynner med å dele ut nåde til alle som er der, som fortsetter med syndsbekjennelse, lovprisning, bibellesninger, preken, forbønn for den enkelte og den store verden, nattverd og Guds velsignelse til alle.

Mellom alt dette synger vi. Dette gjør kirken i Norge – og over hele verden. På kunngjøringsplass ville han også hørt om barne- og ungdomsarbeid, misjonsengasjement, dåp, mennesker som er bisatt, og alt som foregår på menighetshuset. Dette er kirkens og biskopers hverdag. Det er slik vi er kirke.

Guds vrede og hellighet

Av denne grunn er jeg usikker på hva Toje mener med at budskapet er at «konservative kristne ikke vil bli tatt hensyn til.»

Kirkehistorien er full av eksempler på teologisk konservative som er politisk radikale, og politisk konservative som er teologisk liberale eller radikale. Uansett har Toje et viktig poeng, nemlig at vi er ikke kirke fordi vi har samme politiske oppfatning. Vi er kirke fordi vi tror på Jesus og forkynner slik han lærte oss å forkynne – både når det handler om Gud og om menneskers kår i verden. Hvis kirken gjør noe som skygger for dette, er den på ville veier.

Men, kirken må ha dyp respekt for de verdier Toje med rette utpeker som kilder til moralske vurderinger.

—  Trond Bakkevig

Gjennom bibellesningene hører vi av og til om det Toje etterlyser, ordene om «Guds vrede». Dette er ikke det Toje i samme slengen ser ut til å etterlyse, nemlig «fordømmelse». Jeg håper kirken tar Jesus på alvor og møter mennesker slik slik han møtte kvinnen som mennene bragte til han (Joh.8).

Men, kirken må ha dyp respekt for de verdier Toje med rette utpeker som kilder til moralske vurderinger. Blant disse er «lojalitet, respekt og hellighet». Om han skulle ha rett i at «venstresiden» avviser disse, kan ikke kirken gjøre det samme. De handler om lojalitet overfor ethvert medmenneske, om respekt for ethvert menneskes verd, og om Guds hellighet.

I Bibelen henger Guds vrede og Guds hellighet sammen. Det handler ikke om at Gud er sinna. Det handler om at møtet med Guds hellighet tydeliggjør vår egen tilkortkommenhet, vår egen skyld og synd.

Der teologi møter politikk

«Politikkens religion» er ikke noe Mimir Kristjansson har funnet på.

I 1884 publiserte kirkens biskoper og mange teologiske professorer et opprop med navnet «Til kristendommens venner i vårt land». De kjempet mot parlamentarismen. Mange biskoper engasjerte seg på begynnelsen av 1930-tallet i kamp mot arbeiderbevegelsen. «Den kristelige sedelære» av legmannshøvdingen Ole Hallesby er, ved siden av alt annet, også et politisk skrift. Toje kan finne mer materiale hos Luther, Calvin og diverse paver.

Hvis Mimir Kristjansson tror på Gud og sier dette, kunne han nok bli biskop. Det kan også Asle Toje.

—  Trond Bakkevig

«Kirken skal forkynne Guds ord og ta vare på de fattige», lærte jeg av en konservativ forgjenger. Når og hvis kirken eller biskoper skal uttale seg om spørsmål som hører hjemme på den politiske arena, må de kunne vise at det er en tydelig forbindelse mellom kirkens læregrunnlag og det de sier. Hvis de ikke kan det, bør de tie.

Kirken redegjorde for denne forbindelsen i kampen mot apartheid. Den gjør det når den maner til ansvar for klodens fremtid, og ved å spørre etter hvorfor folk blir fattige.

Hvis Mimir Kristjansson tror på Gud og sier dette, kunne han nok bli biskop. Det kan også Asle Toje.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt