Et forbud mot rasistiske organisasjoner utfordrer foreningsfriheten

Ervin spør:

I 1970 ratifiserte Norge ICERD (FNs konvensjon mot rasediskriminering) uten forbehold. Hele konvensjonen er inntatt i norsk lov (diskrimineringsloven), unntatt artikkel 4b. Den pålegger Norge å forby rasistiske/nazistiske organisasjoner og deres propaganda. FNs overvåkingsorgan CERD har i gjentatte rapporter påpekt Norges manglende oppfyllelse av konvensjonen på dette punktet.

Vi har én organisasjon i vårt land som ville blitt rammet av denne bestemmelsen; Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Dette er en selverklært nasjonalsosialistisk (nazistisk) nordisk organisasjon (forbudt i Finland). Den er de senere år blitt stadig mer frimodig.

Da den marsjerte gjennom Kristiansands og Fredrikstads gater, stod politiet passive og så på, og beskyttet nazistene. Det var jo en lovlig organisasjon, var politiets respons. I fjor høst, på jom kippur, hadde DNM en stand med sin antisemittiske propaganda foran synagogen i Oslo.

Mitt spørsmål er: Vil AP fremme forslag eller støtte forslag om å få ICERDs artikkel 4b inkorporert i norsk lov?

Ap svarer:

La meg begynne her; takk Ervin Kohn, fordi du er en våken pådriver i kampen mot rasisme og diskriminering, enten det er mot jødene våre eller noen annen gruppe i samfunnet som kan oppleve trykk og trussel fra hat og ekstremisme.

Nylig utfordret Kohn meg på om Arbeiderpartiet vil inkorporere artikkel 4b fra FNs konvensjon mot rasediskriminering i norsk lov. Kort fortalt handler det om å forby rasistiske og nazistiske organisasjoner og deres propaganda. Mer presist ville en slik lovtekst kunne føre til et forbud mot den ytterliggående Nordiske motstandsbevegelsen.

Kampen mot hat og ekstremisme er et felles ansvar

Jeg deler Ervin Kohns bekymring for fremveksten av hat og rasisme fra ekstremistiske høyreradikale miljøer. Arbeiderpartiet vet altfor godt hvor hardt og brutalt handlinger som avles av disse holdningene, kan ramme.

Om få uker markerer vi tiårsdagen for det verste massedrapet på norsk jord i fredstid, da 77 mennesker ble drept av en høyreekstrem terrorist, fordi de jobbet for og trodde på et bedre samfunn.

Arbeiderpartiet vet altfor godt hvor hardt og brutalt handlinger som avles av disse holdningene, kan ramme.

—  Jonas Gahr Støre

De siste årene har det vært flere angrep på synagoger i hele Europa, der mennesker har blitt drept av ekstremister med antisemittiske holdninger. Det er mindre enn to år siden Philip Manshaus tok livet av sin egen søster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Politiet konkluderte med at drapet var rasistisk motivert. Etter drapet dro Manshaus til Al-Noor Islamic Centre i Bærum hvor han skjøt på medlemmer av moskéen. Det uttalte målet var å drepe og skape frykt blant norske muslimer. Dette er bare noen av det høyreekstreme hatets tragiske konsekvenser. Listen er deprimerende mye lengre.

[ Sammen i kampen mot ekstremisme ]

Rasisme er uakseptabelt

Samtidig ser vi at mennesker som engasjerer seg i den offentlige debatten, særlig minoriteter, stadig oftere møter trusler og hets. Merkesteiner blir umerkelig flyttet. Det som burde være langt utenfor det akseptable, får vi ofte høre at vi bare må leve med.

Jeg snakker ukentlig med AUF-ere som får sjikane og drapstrusler i innboksen. De får beskjed om at de er landssvikere, at terroristen fra 22/7 burde truffet bedre, at de lever på lånte minutter. Dette er ungdommer som hver dag står opp for rettferdighet, som bruker den dyrebare menneskeretten det er å ytre seg – en rett mange mennesker i verden fremdeles blir kneblet, fengslet og tidvis drept for å benytte.

Det er uakseptabelt at noen hetses for hva de tror eller ikke tror på, hvem de elsker, eller hvordan de ser ut.

—  Jonas Gahr Støre

Derfor, la meg slå fast: Det er uakseptabelt at noen hetses for hva de tror eller ikke tror på, hvem de elsker, eller hvordan de ser ut. Vi må erkjenne det farlige hatets potensielle konsekvenser og forhindre at mennesker i vårt samfunn blir radikalisert. Rasisme er uakseptabelt, uavhengig av hvem den rettes mot.

I Arbeiderpartiet ser vi med særlig stor bekymring på utbredelsen av hatefulle konspirasjonsteorier og rasistiske ideer rettet mot muslimer og jøder. Vi vil derfor prioritere bekjempelse av muslimhat og antisemittisme.

Artikkel 4b utfordrer foreningsfriheten

Hvordan gjør vi så dette på beste måte? Det er flere land som i likhet med Norge har valgt å ikke inkludere artikkel 4b fra FN-konvensjonen i eget lovverk. Forklaringen er at den utfordrer en annen grunnleggende rettighet, nemlig retten til å samles – foreningsfriheten – som er beskyttet av både grunnloven og menneskerettighetene.

En kriminalisering av deltakelse eller medlemskap i en organisasjon, som ikke ene og alene har som hensikt å begå kriminelle handlinger, står i et spenningsforhold til andre ufravikelige rettigheter i samfunnet vårt. Det kan også føre til at slike organisasjoner «går under jorda». De bekjempes best i åpent lende.

En kriminalisering av deltakelse eller medlemskap i en organisasjon, som ikke ene og alene har som hensikt å begå kriminelle handlinger, står i et spenningsforhold til andre ufravikelige rettigheter i samfunnet vårt.

—  Jonas Gahr Støre

Det betyr ikke at vi ikke kan peke på lovverket i bekjempelsen av rasisme og ekstremisme. Norge har i dag et tydelig lovverk mot hatefulle ytringer: Straffeloven slår fast at den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, skal straffes. Straffeloven har også bestemmelser som forbyr deltakelse i enkelte typer kriminelle organisasjoner, som for eksempel terrororganisasjoner.

Holdningsarbeid og inkludering

Dette er viktig. Men enda viktigere er det å bekjempe hat og ekstremisme gjennom holdningsarbeid og inkludering. Det er vanskelig, men nødvendig. Det er et arbeid Ervin Kohn har viet mye tid av sitt liv til. Som politiske ledere må vi gå foran:

Våre ord, det vi skriver i sosiale medier, og våre reaksjoner på det som skjer også utenfor våre grenser, enten det er rasistisk motiverte drap i USA eller drap på uskyldige jøder i en synagoge, betyr noe. Politiske ledere kan velge å spille på motsetninger, flørte med konspirasjonsteorier og skape konflikter mellom «oss» og «dem» for å nøre opp under fremmedfrykt. Vi har sett flere eksempler på det i landet vårt, også i nyere tid.

Politiske ledere kan velge å spille på motsetninger, flørte med konspirasjonsteorier og skape konflikter mellom «oss» og «dem» for å nøre opp under fremmedfrykt.

—  Jonas Gahr Støre

Men vi som politikere kan også velge å bruke vår posisjon til å samle, til å inkludere, til å ta avstand fra rasistisk tankegods og rasistiske handlinger. Samtidig er det behov for mer forskning på hatytringer og ekstremisme. Vi må vite mer om hvorfor det skjer, for å kunne ta det ved roten.

Arbeiderpartiet mener at vårt viktigste forsvarsverk mot terror og politisk vold er et sterkt fellesskap, en sterk velferdsstat og et inkluderende samfunn – selve fundamentet for et samfunn med små forskjeller og like muligheter. Kampen mot hat og rasisme må kjempes i hverdagslivet: på arbeidsplassen, i skolegården, på fotballbanen og på internett.

Samtidig må den kjempes med kontante reaksjoner når straffelovens bestemmelser mot diskriminerende og hatefulle ytringer brytes. Vi kan ikke overlate til enkeltpersoner eller enkeltgrupper å stå alene i kampen mot hat og ekstremisme – det er et felles ansvar.