Frps velgere forsvinner ikke av å bli kalt rasister

Ytre høyre styrker seg i Norge og i andre europeiske land. Ti år etter 22. juli har samfunnet et ekstra ansvar for å bekjempe dem på nytt.

Én ekstremist kan påføre samfunnet stor skade. Store grupper som frakoples resten av samfunnet, er enda farligere. De leser andre medier, tror på andre «sannheter» og lever i et parallelt, politisk univers.

Mål om å forhindre utenforskap

Det har alltid vært, er, og skal være, et tverrpolitisk mål å forhindre utenforskap og alle former for politisk ekstremisme.

Rasisme, homofobi og kvinnehat flommer over i landskapet rundt ytre høyre. Den skal bekjempes på individnivå og på samfunnsnivå. Det handler om måten politikere snakker på, hvilke saker de snakker om og om samtaler som går i de tusen hjem.

Å bli kvitt rasisme er en jobb for fellesskapet. Blir du kvitt rasismen, er du likevel ikke kvitt ytre høyre.

Blir du kvitt rasismen, er du likevel ikke kvitt ytre høyre.

—  Ola Svenneby

Ytre høyre har ingen andre steder å gå

Å legge til grunn at alle utenfor det politiske etablissementet er rasister, homofober eller kvinnehatere, er både galt og unyttig. 60 millioner amerikanere stemte på Trump. Sist stortingsvalg fikk Frp 15 prosent. Mener man at alle disse velgerne enten er rasister, homofobe eller kvinnehatere? Eller «deplorables»? Jeg tror ikke det.

Jeg tror det er mange i landskapet rundt Resett, Trump, Frp og Brexit som i utgangspunktet hører hjemme andre steder. De ender opp på ytterste høyre fordi de ikke har andre steder å gå. Det er resten av samfunnet sitt ansvar. Også i Norge.

Når Siv Jensen bruker ordet «snikislamisering», snakker hun etterpå om parallellsamfunn. Resten av oss kjefter på henne for ordbruken.

Når Per Willy Amundsen skriver om «farlige innvandrergutter», snakker han etterpå om voldtekter begått i minoritetsmiljøer. Resten av oss kjefter på ham for ordbruken.

Og når Document.no skriver om et lovløst samfunn for innvandrere, så snakker de etterpå om gjengvoldtektsmenn som får samfunnsstraff. Resten av oss kjefter på dem for ordbruken.

Når Siv Jensen bruker ordet «snikislamisering», snakker hun etterpå om parallellsamfunn. Resten av oss kjefter på henne for ordbruken.

—  Ola Svenneby

Vi lar ytre høyre score åpent mål

Gang på gang lar det politiske etablissementet ytre høyre score på åpent mål. Hvor skal velgere som bekymrer seg for gjengvoldtekter og straffenivået, parallellsamfunn eller overfallsvoldtekter ellers gå?

For ordens skyld er ordbruken til flere representanter uakseptabel. Den skal irettesettes og motarbeides. Men vi kan ikke la Frp være det eneste partiet som deltar i debatter som skyver folk til ytre høyre.

I Norge er det Arbeiderpartiet og Høyre som sitter på nøkkelen. Så langt står innsatsen til stryk. Jeg er så lei av å høre Høyre-folk klage over debattklimaet i debatten om islam. Om innvandring. Om ekstremisme. Man kan stille seg spørsmålet selv. Hvor mange av Høyres stortingsrepresentanter har man sett aktivt delta i de debattene som i dag domineres av Frp eller andre på ytterste høyre? Jeg kommer på få.

Det er selvsagt lett å klage over tonen i debatten når du ikke selv har deltatt.

Jeg kan verken fatte eller begripe hvorfor Arbeiderpartiet eller Høyre ikke gjør som Mette Fredriksen.

—  Ola Svenneby

Man må gjerne mene at dette ikke er problemer. Eller at dette er småsaker sammenliknet med de egentlige utfordringene i Norge. Men det er ikke politikeres oppgave å sette en dom over hvilke saker velgerne bryr seg om. Det er politikeres oppgave å gi velgerne svar som de tror på.

Vi skal aldri nøre opp om rasisme, hat eller fremmedfiendtlighet. Vi skal komme med løsninger på problemer som velgere synes er reelle. De debattene og de løsningene må tas fordomsfrie og kan ikke havne i en grøftekant gang etter gang, slik de gjør i dag. De eneste partiene som har styrken til å gjennomføre det, er Høyre og Arbeiderpartiet. Og de må gjøre det sammen.

[ Unge Venstre: «AUF har stått aleine i en kamp vi burde kjempet sammen med dem» ]

Hvorfor gjør ikke Norge som Danmark?

Å ta landskapet rundt ytterste høyre seriøst er ikke lenger et tankeeksperiment. Det har blitt gjennomført. Jeg kan verken fatte eller begripe hvorfor Arbeiderpartiet eller Høyre ikke gjør som Mette Fredriksen. Hun er sosialdemokratisk statsminister i Danmark og har strammet inn integrerings- og innvandringspolitikken. Fredriksen inngikk kompromisser med partier som i norsk kontekst ville vært langt til høyre for Frp.

Arbeiderpartiet og Høyre behøver ikke lage en blåkopi av Fredriksens politikk. Men de bør erkjenne de problemene som også norske velgere føler på kroppen.

Fredriksens linje har åpenbart kostet noe. All politikk koster. Men har Mette Fredriksen ført til mer hat, mer høyreekstremisme, og ikke minst, større sannsynlighet for høyreekstremistisk terror? Neppe. Det har tvert imot ført til at Dansk Folkeparti, som i norsk kontekst likner mest på Demokratene, har gått fra 21 prosent i Folketingsvalget i 2015 til 6,3 prosent på dagens meningsmålinger.

Stor kontrast til Norge

Forskning.no har vist til artikler som dokumenterer at ytre høyre i Danmark og Norge er mindre enn det kunne vært. Nettopp fordi man har hatt partier som representerer det som kan være helt legitime holdninger, selv om partiene i seg selv kan være uspiselige.

I tillegg til å erkjenne utfordringene til egne velgere, har Fredriksen viet lite oppmerksomhet til hva slags partier som fremmer politikken. Hun har vært mest opptatt av politikken som blir fremmet. Det står i stor kontrast til Norge, hvor man vier Frp som parti stor oppmerksomhet. Men hvilket syn man har på FrP som parti, besvarer ikke den egentlige utfordringen. Hva gjør vi med dem?

[ FPU: «Vi vil gjøre alt vi kan for å forebygge vold og terrorisme» ]

Frp forsvinner ikke av å bli ignorert

Det er tre måter et vi kan forholde oss til et politisk parti. Vi kan ignorere dem og late som de ikke eksisterer. Vi kan delvis samarbeide med dem, men nekte dem enkelte privilegier. Eller vi kan behandle dem som ethvert annet parti.

Hvis målet er et minst mulig Frp, viser enkel svogerforskning hva som fungerer best. Tidlig 2000-tall hadde partiet målinger opp mot 30 prosent. I dag har de under 10.

Frp forsvinner ikke av å bli ignorert. Velgerne forsvinner ikke dersom de blir kalt rasister.

Jeg tror ytre høyre forsvinner når Høyre og Arbeiderpartiet tar opp kampen for å slå dem på egen banehalvdel. Vi skal i alle fall ikke la dem score på åpent mål.

[ Rød Ungdom: «Noen former for retorikk bidrar til å normalisere rasisme» ]