Verdidebatt

Vi må ta stafettpinnen videre fra AUF

OPPGJØR: Det er vårt ansvar å aldri glemme hvor konkret trusselen mot våre verdier er. Et ansvar det politiske Norge har vist seg å håndtere med oppsiktsvekkende liten hast.

Ti år har gått siden barn og unge ble drept fordi de engasjerte seg i kampen for et rettferdig, likestilt og mangfoldig samfunn. De ble drept fordi de kjempet for en mer rettferdig flyktningpolitikk.

Angrepet 22. juli 2011 var et politisk angrep mot AUF og Arbeiderpartiet. For noen har det kanskje blitt en floskel. Men selv i Stortingssalen og i Stavanger Aftenblads kronikkspalter ser vi at en annen versjon er utbredt: at det var «en gal manns verk», uten politisk slagside. At det å trekke det fram i politisk sammenheng, er å «spille 22-juli kortet».

Husker hvor vi var

De fleste av oss husker hvor vi var den dagen, og husker nyhetssendingene. Tårene rant og vi var sjokkert. Vi sto sammen i rosetog, vi lovet å aldri glemme.

23. juli lovet AUF oss at de aldri skulle la seg bli truet til taushet, selv om et av terroristens mål var å stoppe rekrutteringen til AUF og Arbeiderpartiet.

Jeg har ofte tenkt tilbake på den varme og lumre julidagen for ti år siden. Jeg var 14 år. Pappa kom løpende inn døra etter å ha handla inn til fredagstaco og ba meg skru på nyhetene, mens han snakket på telefon med mamma som var på jobb i Oslo sentrum.

Jeg husker sjokket over at noe sånt kunne skje i Norge. Jeg husker at jeg ikke kunne forstå at noen ville angripe ungdom på min egen alder. Jeg husker at responsen fra storsamfunnet føltes riktig og naturlig: at nå må vi stå sammen mot høyreekstremisme slik at noe sånt aldri vil skje igjen.

Vi gjorde ikke jobben vår

22. juli var, i tillegg til et politisk angrep på AUF og deres verdier, selvsagt også et bredere angrep på demokratiet og ytringsfriheten. Det påligger Norge som nasjon et ansvar for å bevare minnet og bevisstheten om hvor høyst konkret trusselen mot disse verdiene er. Et ansvar det politiske Norge har vist seg å håndtere med oppsiktsvekkende liten hast.

Ti år etter må vi erkjenne at vi ikke gjorde jobben vår. I løpet av de siste ti årene har samfunnsdebatten flyttet seg, og islamofobi og rasisme har blitt mer normalisert. Høyreekstremismen er på fremmarsj i Norge og de er bedre organisert.

Ti år etter må vi erkjenne at vi ikke gjorde jobben vår.

—  Synnøve Kronen Snyen

Vi har hatt et nytt høyreekstremt angrep mot Al-Noor moskeen i Bærum, og Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept bare 17 år gammel; bare snarrådigheten og motet til Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal hindret at det ble langt flere ofre.

PST oppgir at terrortrusselen mot norske moskeer har økt på grunn av økt islamofobi. Al-Noor moskeen har mottatt to nye konkrete terrortrusler siden 2019. Ett år etter angrepet oppga moskeen at halvparten av medlemmene, særlig barnefamilier, helt eller delvis er borte fra moskeen fordi de er redde for å ta med seg barna sine dit.

AUF bidrar mer enn noen

AUF har gjort mer enn det noen av oss kunne forvente av dem. De mistet mange av sine fremste tillitsvalgte og unge lovende. Samtidig som de selv har vært i sorg, har de tatt vare på overlevende og etterlatte. De har bevart de fysiske sporene fra terroren, samtidig som de har gjenreist Utøya.

AUF har bygget en øy der ungdom fra hele Europa får diskutere demokrati og ytringsfrihet. De har stått i front for å få til minnemarkeringer i hele landet og nasjonale minnesmerker, inkludert lange runder i rettssystemet.

AUF har bidratt mer enn noen andre i samfunnsdebatten om hvordan vi skal forhindre nye angrep.

—  Synnøve Kronen Snyen

AUF har skrevet bøker og bidratt mer enn noen andre i samfunnsdebatten om hvordan vi skal forhindre nye angrep. Samtidig skulle de ivareta et massivt antall nye medlemmer, med alt det vanligvis krever av praktisk arbeid. I tillegg skulle de nå skulle balansere hensynet til å formidle det som hadde skjedd på Utøya, opp mot det å gi ungdommer den opplevelsen det vanligvis er å melde seg inn i en ungdomsorganisasjon: engasjement, vennskap og moro.

Politisk oppgjør

Det var viktig at hele befolkningen viste kjærlighet og støtte til AUF etter terrorangrepet, men det er også viktig at vi anerkjenner at det var et angrep rettet mot AUF på grunn av den politiske kampen de kjemper.

Angrepet rammet ikke hvem som helst, men en gruppe engasjerte ungdommer som var på sommerleir for å utvikle politikk og forandre samfunnet i en bestemt retning. 22. juli var ikke en naturkatastrofe eller en ulykke, det var et politisk angrep mot de verdiene AUF står for. Et politisk oppgjør etter 22. juli må erkjenne det.

Politisk motiverte terrorangrep krever også et politisk oppgjør. 22. juli så vi hvordan ord og ideologiske overbevisninger kan føre til voldelige handlinger. Når en av tre overlevende fra Utøya har mottatt trusler og hatmeldinger må det gå opp for resten av oss at vi som samfunn har et alvorlig problem. Det er langt flere nordmenn som viser støtte til terroristen enn det vi har orket å ta inn over oss.

I pandemiåret som har gått har vi gjentatte ganger sett at minoriteter har blitt anklaget for ikke å bry seg om fellesskapet

—  Synnøve Kronen Snyen

Hele det politiske spekteret har et ansvar for å motvirke fremmedfiendtlige og rasistiske holdninger. I løpet av de siste årene har vi derimot sett en rekke utspill og forslag som bidrar til det motsatte.

Regjeringen har i mange år sikret statsstøtte til den rasistiske og islamofobiske tenketanken Human Rights Service. Profilerte politikere fronter at de gir pengebidrag fra egen lomme som respons på kritikk mot den ytterliggående Resett.

I pandemiåret som har gått har vi gjentatte ganger sett at minoriteter har blitt anklaget for ikke å bry seg om fellesskapet, og bryte smittevernsregler med viten og vilje, på grunn av deres kultur.

Det politikere sier og gjør setter tonen for hva som er greit i resten av samfunnet. Derfor er det urovekkende når profilerte politikere og statsråder setter sitt godkjentstempel på rasistiske aktører som HRS og Resett.

Må ta stafettpinnen

AUF-leder Astrid Hoem har etterlyst et bredere politisk oppgjør mot det tankegodset og den ideologien som sto bak terroren som rammet dem. Nå er det vi som må ta stafettpinnen. Vi som kjemper for likestilling, mangfold og demokrati, kan ikke la AUF sitte igjen alene med ansvaret for å forebygge radikalisering og voksende høyreekstremisme.

Det er og må være et felles ansvar. Mitt håp er at flere tar stafettpinnen. Det høyreekstreme tankegodset som lå bak terrorangrepet 22. juli eksisterer fortsatt. Men vi har ingen mennesker å miste.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt