Verdidebatt

Britney Spears er bare en av mange

VERGEMÅL: Britney Spears sitt omstridte vergemål vekker engasjement og sinne. Nå er det er på høy tid at folk flest får vite hvordan påtvungne vergemål ødelegger livene til 20.000 voksne norske borgere.

FRIHETSKAMP: Mennesker verden over engasjerer seg i Britneys kamp for frihet gjennom bevegelsen #FreeBritney. Kronikkforfatteren etterlyser en bredere debatt om umyndiggjøring av voksne mennesker.

Interessen for popikonet Britney Spears sin kamp mot umyndiggjøring og omstridte vergemål er enorm, og ikke uten grunn. Det er flott at det finnes en #FreeBritney-bevegelse som engasjerer seg og følger godt med.

Dette innlegget skal dog ikke handle om Britney Spears, men om hva denne saken egentlig dreier seg om: en kamp som pågår i det stille, og hvorfor den får så lite oppmerksomhet – til tross for at den handler om det samme.

Berit Vegheim er leder i stiftelsen Stopp Diskrimineringen og mener vergemålsloven gir svært dårlig rettssikkerhet.

Et kritisk blikk på formynderregimet

Vi i Stopp Diskrimineringen merker oss at også norske medier er svært opptatt av hva som står i legeattesten til Britney Spears. Er hun virkelig «så syk» at hun ikke kan ta vare på seg selv?

Underforstått; det er legitimt å umyndiggjøre folk dersom de er psykisk syke. Følgelig finner verken amerikanske eller norske medier, eller opinionsledere det relevant å bruke denne saken til å sette et kritisk blikk på formynderregimet, og hvilken legitimitet staten har for å foreta så ekstreme inngrep i borgernes liv som umyndiggjøring representerer.

Alle vet at en stat ikke har lov til å ta fra sine borgere retten til å bestemme over seg selv og eget liv, med mindre man har brutt loven. Så hvorfor får vi ikke et slikt oppgjør?

«Raringer» og «gærninger»

Svaret ligger i dagen; Britney Spears er ikke «sånn» som de andre som umyndiggjøres. Hun er en ung, vakker og rik superstjerne – noe som ikke passer inn i forestillingen om «raringene» og «gærningene», som ikke kan ta vare på seg selv og vet sitt eget beste.

For å få frem dette poenget, har amerikanske medier valgt å trekke parallell til vergemål for eldre demente, ikke til dem det ville være mest naturlig å sammenligne med, nemlig andre med psykososiale funksjonsnedsettelser. Disse inngår blant de mange millioner unge som utgjør den største gruppen som umyndiggjøres i USA. At disse kjemper nøyaktig samme kamp som Spears, er bare tema i fora om funksjonshemmedes rettigheter.

Hun er en ung, vakker og rik superstjerne – noe som ikke passer inn i forestillingen om «raringene» og «gærningene»

—  Berit Vegheim

Selv om Spears-saken, og til dels også den såkalte Tolgasaken, som VG rullet opp i 2018, utløste massive protester mot å umyndiggjøre voksne mennesker, er det ikke fordi pressen og folk flest mener det er noe galt i å umyndiggjøre.

For majoriteten handler det tvert imot om å legge størst mulig avstand mellom «de normale» som heldigvis ikke er «sånn», og de ordentlige «raringene», dvs. folk med ulike funksjonsnedsettelser som man antar at det må være en god faglig grunn til å sette under vergemål.

Slik sett kan vi si at funksjonshemmede tjener en utrolig viktig funksjon for majoriteten: Uten oss ville det ikke være noen å bruke som bekreftelse og bevis på egen normalitet.

Krav på det samme vernet

Men funksjonshemmede er vernet av nøyaktig de samme menneskerettighetene som alle andre borgere. Det finnes ikke noe unntak basert på funksjonsevne, fra retten til frihet fra statlig inngrep i borgernes privat- og familieliv, i konvensjonene om universelle menneskerettigheter.

Tenk om media, opinionsledere og menneskerettsaktivister kunne ha brukt Spears-saken til å sette søkelyset på hvilket alvorlig brudd på menneskerettighetene staten begår, ved å umyndiggjøre på grunnlag av funksjonsevne.

Folk flest vet lite om hvor skummelt et slikt formyndersystem er

—  Berit Vegheim

Forbudet er nedfelt i FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, forkortet CRPD, artikkel 12 «Likhet for loven». Riktignok har USA ikke tilsluttet seg denne konvensjonen, men det har Norge. Norge er imidlertid, et av bare tolv land som har funnet det nødvendig å avgi tolkningserklæring til artikkel 12, for å forbeholde seg retten til å umyndiggjøre på grunnlag av funksjonsevne.

Norges motstand mot å respektere retten til å ha rettslig handleevne, er som også debatten i Stortinget 9. mars 2021 viste, hovedårsaken til at flertallet ikke vil stemme for å gjøre CRPD til norsk lov på lik linje med de øvrige diskrimineringskonvensjonene.

Å miste retten til å bestemme over seg selv

Folk flest vet lite om hvor skummelt et slikt formyndersystem er, der du kan bli fratatt retten til å bestemme over ditt eget liv, både i økonomiske og personlige forhold. Og enda verre; du kommer mest sannsynlig ikke ut av denne umyndiggjøringen, fordi den begrunnelsen som ble brukt for å umyndiggjøre deg, brukes også som begrunnelse for at du ikke kan få tilbake retten til å bestemme i eget liv.

Siden du ikke vet ditt eget beste og dermed ikke er i stand til å ta vare på deg selv, mener staten at du må passes på. Slik er du fanget. Det er svært få som får oppleve at de får prøvet sin sak for retten, slik Britney Spears har fått. Det skyldes selvsagt at det krever både personlige og økonomiske ressurser, som få har tilgang til. Vi kan si at det krever mer ressurser av dem som har dårligst forutsetninger for å bekjempe systemet.

Folk som er under vergemål, kan bli skilt fra sin familie mot sin vilje. Foreldre fratas uten varsel vervet som verge.

—  Berit Vegheim

Vi mener at det er på høy tid at folk flest får vite hvordan påtvungne vergemål ødelegger livene til minst 20.000 voksne norske borgere:

I Norge kan staten ikke frata folk stemmeretten, slik som i USA. Men folk som er under vergemål, kan bli skilt fra sin familie mot sin vilje. Foreldre fratas uten varsel vervet som verge. I en del tilfeller skyldes det at de har blitt for brysomme og kravstore for kommunen. Isteden utnevnes mennesker, ofte advokater som ikke kjenner personen under vergemål i det hele tatt. Vergen kan bestemme at vergehaver skal plasseres i et bofellesskap, noe som også er brudd på CRPD, som krever at statene respekterer folks rett til å velge hvor de vil bo, med hvem de vil bo og hvilken boform de vil ha.

Vergemål kan videre innbefatte alt fra regulert samvær med familie, overvåking av all sosial kontakt, som i den såkalte Karl-saken, til at verge kan søke om og gi samtykke til sterilisering og til tvangsbehandling og tvangsinnesperring.

Staten har ingen rett

Dette er alt sammen svært grove inngrep og overgrep mot individet som får passere, fordi det antas å være lovlig og velbegrunnet. Vi har også eksempler på at verger har nektet personer under vergemål kontakt med media.

Vi forstår at behandlingen av Britney Spears vekker engasjement og sinne, både i media og hos folk flest. Men det er først når majoriteten og dens medier erkjenner at uansett hvor psykisk syk Britney Spears måtte være, dvs. om hun tilhører verdens største minoritet, funksjonshemmede, eller ikke, har staten ingen rett til å umyndiggjøre sine borgere.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt