Samvær

Endre Dingsør

Skåbu

Ikke godkjent Begrunnelse: Brudd på retningslinje nr. 2: Påstander må belegges. (savner kilder og klarhet i hvilke saker du skriver om) Publisert 25 dager siden En snikende virkelighet

NYTT FORSØK !

AD Innsendt innlegg

SAMVÆR - 'Strukturell samværssabotasje…en snikende virkelighet'

Her belegges bakgrunn for påstander, saker, referanser og kilder.

Fortløpende emner ;

"det bergenske kameraderi"

Som leder for Forening for Rettmessig Byggesaksbehandling i Bergen var jeg i front mot Kommunens snusk og kameraderi. Jeg samlet ansatte, presse, boligklagere og jurister i toppetasjen i Rådhuset. Det var et oppvaskmøte som Dagbladet kalte 'første høring i Bergen'.

Resultatet var at rutiner ble endret og toppansatte forsvant. (ref. journalist Anne Reigstad, BT)

‘Samtaler med Erna Solberg’ :

Som Høyres Valgkampgeneral var jeg en tid hennes overordnede og et selvsagt kontaktpunkt.

‘Jurist Monica Mæland’ :

Som jurist for motparten Bergen Kommunes vannvittige sak mot meg som seksovergriper - SOM DE TAPTE PÅ ALLE KANTER.- var hun særdeles aktiv mot oss forkjempere for barna. Hun var godt kjent med psykolog Frode Thuen, dommer Tor Bertelsen og mitt sterke engasjement i samfunnsdebatten for barnas rettigheter til samvær. Vi samlet oss i min bolig på Hjellestad hvor vi planla vår kamp. Frode Thuen og jeg holdt foredrag i HMS på oljebedrifter som Kollsnes og Stord Verft i hvordan forberede ansatte på samværskonflikter og fravær av barn.

Dommer Tor Bertelsen ble angrepet av jurist Mæland fordi han advarte mot det voldsomme angrepet på meg. Som senere byrådsleder samlet hun en skare mot denne tingrettsdommeren. Bertelsen var i lang tid en ukentlig gjest på min eiendom.

Dette ble starten på det bergenske angrepet mot tingrettsdommer Tor Bertelsen. Han sto alene opp mot dette enorme angrep. Han trengte all den støtte han kunne få. Blant annet hjalp vi ham med ofrene for kommunens angrep på foreldre og hadde blant annet en avkoblingstur med bil til Strasbourg for å styrke motivasjon i kampen mot kameraderiet i Bergen.

Når det gjelder sorenskriver Bjørnøy i Bergen, så var hun en aktiv motstander mot vår kamp og viden kjent for sitt famøse avhør som sorenskriver i Folldal med lokkemidler overfor et barn som aldri hadde vært innblandet i Bjurgnsaken (ref jornalist Hans Kringstad - Bjugnformelen)

Myndighetene i Bergen gikk berserk mot familier og en dommer - men Vårt Land ønsker ikke et slikt innlegg i sin Verdidebatt…?

Da er det bedre  at 'samværsabotasje får fortsette sin historie...!

Endre Dingsør, Skåbu

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Strukturell samværsabotasje….en snikende virkelighet 

Man kan spørre seg om en strukturell sabotasje av barns samvær med begge foreldre har etablert seg de siste årene. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn har rett til kontakt med begge sine foreldre. Men ikke i Norge? Vi har tapt flere saker i den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.

Det er vondt å erfare at politikere og myndigheter atter en gang ser vekk når tragedien om samværssabotasje igjen kommer i fokus. Det avsløres etter hvert en grov fornektelse av politikernes og andres kunnskaper om samværssabotasje. Derved utsettes barna i stillhet for fortsatt kontinuerlig rettstap. Denne gang kommer konflikten til overflaten som en disputt om økt barnebidrag til sabotasjeforeldrene. Jo mer de blokkerer inngåtte avtaler, jo mer øker barnebidraget deres.

Med andre ord blir forlik om samvær omgjort til et administrativt lovbrudd gjennom NAV.

I tiår har sabotasje av samvær vært en gjenganger i konflikten mellom foreldre etter samlivsbrudd.

Flere titusen barn hindres i dag samvær med begge foreldre. Utallige av dem som følge av bortføring langt vekk. Mange av disse sabotasjeforeldre får økt sitt mottatte barnebidrag uten formelle rettsavgjørelser, noe som virker høyst urettferdig for den forelder som allerede lider.

Det er ikke få samværssabotasjer vi har vært vitne til i konfliktene mellom foreldre, noe som domstol, fylkesnemnd og barnevern fullstendig har neglisjert. Våre mange konfrontasjoner og samtaler om selvtekt og sabotasje med politikere har fullstendig prellet av. Det hevdes nemlig fra offentlig hold at sabotasje i samvær har blitt tatt særs alvorlig av forvalterne av loven, ettersom det kun er dette lovbrudd som blir sanksjonert med dagsbøter i Barneloven.

For noe tull! Det er ren sprøyt!

Faktum er den, at sanksjonsmuligheten med dagsbøter for den som saboterer samværet er blitt en ren illusjon gjennom utallige påstander om at motparten utgjør en fare for barna. Bare å antyde at noe slikt finner sted, er nok til at samværet blir nektet av forvaltning og domstoler. En kåthet til å tro på alle disse påstandene er påfallende, noe som er blitt påvist som utallige falske anklager.

I tillegg er veien til å kreve dagsbøter en tung juridisk prosess.

Det mest brutale eksempel kan hentes frem kun få år tilbake. Da utløste en samværssabotasje

en katastrofal reaksjon som følge av falske påstander (se VG 13.06.21).  I en antiterror aksjon av dimensjoner, gikk Beredskapstroppen og Politiets Bombegruppe amok grunnet falske anklager.

Et voldsomt angrep hvor offeret ble slengt på glattcelle - og fullstendig frikjent to dager senere!

Det ble hevdet at dette var den største politiaksjonen etter terroren 22. juli 2011.

Et eksempel på at samværssabotasje er blitt et strukturert fenomen i sin fulle styrke og i stillhet!

At myndighetene i tillegg fremdeles stilltiende aksepterer at den ene forelder drar langt vekk med barna, gjør også sitt til at samvær blir umuliggjort og dypt savnet av barna. Disse barna er i Covid-19 og pandemiens dager en ekstra utsatt og sårbar gruppe - og studier viser at barna som blir utsatt for dette kyniske spill, i mange tilfelle utvikler et hat mot sine foreldre.

Den snikende kyniske brutalitet overfor barna resulterte i at vi etablerte Foreningen2Foreldre

(F2F) til en landsomfattende organisasjon. (Dagens leder Rune Rækken vant i sin tid ledervervet mot undertegnede). Alle lovgivere og ansvarlige politikere har siden den gang visst hva F2F står for :

Barnas rett til samvær med begge foreldre! Jfr. FNs Barnekonvensjon.

For noen år tilbake spant det seg ut også en voldsom kamp mot de som forfektet barnas rett til begge foreldre. Foreldre sto opp mot skruppelløse offentlige motstandere som brukte de grusomste metoder i å knekke opprøret. Det ble etablert et veiskille i kampen mot rett til begge foreldre.

Mest kjent i krigen om samværsretten utspant seg i Bergen.

Der gikk kommune, offentlige instanser, barnevern og ekstremistgrupper sammen i et felles angrep på foreldrene.

De fleste politikere som ble konfrontert med hva som utviklet seg, var likegyldige. Til og med en personlig samtale den gang, med dagens statsminister, ga ingen gjenklang. Hun forsto ikke problemet og viste seg uinteressert.

MEN det gjorde derimot ikke hennes gode venninne og den gang byrådsleder Monica Mæland

(nå justisminister). Hun og sorenskriver Bjørnøy (viden kjent for tendensiøst barneavhør i Bjugn-saken) gikk til et voldsomt og kontinuerlige frontalangrep på vår fremste sakkyndige ressursperson på barnas rettigheter, nemlig tingrettsdommer Tor Holger Bertelsen.

Han hadde i lang tid utrettelig stått på barrikadene for barnas rett til begge foreldre og kjempet mot så vel privat, offentlig som strukturell samværssabotasje. Han ble beundret for sitt mot og sine kunnskaper. Spesielt mottok han adskillige godord som en dyktig jurist fra sine kolleger, særskilt for

sine språkkunnskaper og sin viten om Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

(Selv minnes jeg våre personlige samtaler på domstoltrappen i Strasbourg).

Krigen mot dommer Bertelsen endte i en heksejakt av ukjente dimensjoner, i en voldsom aksjon som ble bredt etablert mot denne dyktige jurist. Monica Mæland, som tidligere også hadde vært i kraftig konflikt med Bertelsen, sto i front.

Det gjaldt en sak som dommer Bertelsen som privatperson hadde advart kraftig imot, og som Bergen Kommune til slutt tapte på alle punkter!

Som tidligere bistandsadvokat i denne saken om offentlig samværssabotasje mot en av frontkjemperne, var Mæland kraftig delaktig i at vedkommende ble hundset og sjikanert på det groveste.

Det endte med anklager om svært grove seksuelle overgrep i et vanvittig spill som kostet kommunen mange millioner, men som de altså tapte fullstendig! Et formidabelt nederlag for Bergen Kommune og dens medspillere. En vond og grusom sak med mange tragiske skjebner.

Men tiden var nå kommet for et endelig oppgjør mot denne tingrettsdommeren.

Sammen med sorenskriver Bjørnøy og en forsmådd dommerstand, fikk hun med seg byens Byråd og det bergenske kameraderiet, til en samlet krig mot denne forkjemperen. Han ble frosset, mobbet og sjikanert ut av jobben. Han ble tappet for krefter og ble til slutt fullstendig handlingslammet i sin gjerning.

Han var ikke å kjenne igjen.

Vi, hans kamphaner så hvorledes han led av angrepene og sakte mistet kreftene til å stå imot.

Han ble skvist opp mot veggen av en bergensk mobb med voldsomme ressurser, med det resultat at han til slutt ble avsatt i Statsråd som første dommer i historien. Det ble hans bane og til slutt hans tragiske skjebne.

Tor Holger Bertelsen brukte sine siste krefter til å anke denne sjelsettende dommen innfor Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg – samme dag som han selv gikk bort!

Barnas modigste dommer var falt.

Ny barnelov er nå på trappene!

Resultatet av de nevnte myndigheter og rettsinstanser sin seier over en tingrettsdommer og andre som har blitt knekt i kampen, har avstedkommet at lovgiverne ikke kjenner motargumentene mot overgrepene. Det er videre grunn til å frykte at det fremdeles sitter maktmennesker i posisjon til å stoppe lovendringer til beste for barna. Helt fra angrepene i Bergen via Politiets Bombegruppe mot en uskyldig far, har lagt en mal for strukturell samværssabotasje for fremtiden !

Myndigheter og lovmakere må derfor nå stå frem og gjøre opp for seg!

Sørge for at barna beholder begge sine foreldre og ikke tillate den ene forelder å sabotere samværet ved selvtekt eller å flytte langt vekk samt honorere avtalebruddet med å motta økt bidrag!

Barna er vår fremtid og fortjener vår fulle respekt!

Endre Dingsør

Skåbu