Et vendtepunkt i kirkens hukommelse
ANTISEMITTISME: Den katolske kirke startet sitt oppgjør med antijudaismen allerede under Det andre Vatikankonsil. En avstandtagen fra antisemittisme bør også kirker her hjemme følge opp – og i sitt virke positivt verdsette det jødiske folk og de bånd som binder oss til dem.
TOK OPPGJØR: Det andre Vatikankonsil ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965. Her vedtok man blant annet erklæringen «Nostra Aetate», som tok et kraftig oppgjør med Den katolske kirkes historie med antijudaisme. På bildet spaserer konsilfedre og deres sekretærer hjem fra Peterskirken, etter nok en dag med møter under konsilet.
Lothar Wolleh / Wikimedia Commons
Hva husker vi, og hva gjør vi med det vi husker? Ordet ihukommelse er et kjerneord i både kristen og jødisk tradisjon (anamnese og zikkaron). I forholdet mellom kirken og synagogen gjelder det ikke bare det vi har felles og det som skiller, men også den antijødiske arven i den kristne kirke.
I disse dager foreligger en bok om den katolske kirke og det jødiske folk, om kirkens oppgjør med sitt svik og dens radikale nyorientering. Forfatter er psykiateren og katolikken Mette Nygård: Vendepunktet. Den katolske kirkes forhold til jødene før og etter Det annet Vatikankonsil (1962-65).
Boken er et enestående norsk bidrag til den omfattende litteraturen om kirken og det jødiske folk. Om den er viet den katolske kirkes historie, er den også et speil for oss som tilhører andre kirkesamfunn. Kirkehistorien frem til reformasjonen har vi felles, og våre kirkers forhold til jødene har fulgt i samme spor.
Bestill abonnement her
KJØP
