Verdidebatt

Abortpress og abortmotstand: to sider av samme sak

SELVBESTEMMELSE: Både abortpress og abortmotstand hviler på det samme premisset: En moralsk logikk som forventer at kvinners valgs skal styres av hensynet til andre.

I norsk aborthistorie har kvinners potensielle erfaringer av abortpress ofte blitt brukt som et argument mot kvinners selvbestemmelse. Kvinners valg er ikke så «frie» likevel, argumenteres det, og abortmotstandere bruker gjerne dette til å understøtte sitt restriktive syn på abort.

Som et resultat av dette, har en bredere tenkning rundt sosial og reproduktiv rettferdighet i stor grad blitt fortrengt fra den offentlige samtalen om abort og kvinners valgfrihet.

Tanken om – og bevegelsen for – reproduktiv rettferdighet har sitt opphav i farget feminisme i USA, og representerer et rammeverk for tenkning rundt abortrettigheter som er bredere enn det feministisk-liberalistiske «retten til et fritt valg».

Reproduktiv rettferdighet-rammeverket har tre prinsipper: 1) retten til ikke å få barn, 2) retten til å få barn, og 3) retten til å oppfostre barn i trygge omgivelser.

Gunhild Maria Hugdal, MF

Det livsfjerne renhetsidealet

Dette var noe av bakteppet for min empiriske interesse i temaet. Jeg har de siste årene forsket på fortellingene til kvinner som har tatt valget mellom abort/ikke abort.

Mange av disse hadde erfart abortpress (jeg søkte etter kvinner med denne typen erfaringer), og i min doktoravhandling gir jeg et empirisk-etisk bidrag til en kristen, feministisk etikk om reproduktiv rettferdighet.

Når muligheten for abortpress brukes til å kritisere at dagens lovgivning gir tilgang til fri abort i svangerskapets første trimester, forutsetter det et syn på abort som etisk problematisk.

I virkeligheten er det slik at alle våre valg er påvirket av strukturer og kontekst. Slik sett vitner abortmotstandernes sentrering rundt kvinnens ufrihet om en grunnleggende moralsk ambivalens: Abort er så etisk problematisk at det «i det minste» bør være et fritt og upåvirket valg.

Å bruke abortpress som argument mot abortrettigheter, forutsetter dermed at kvinners reproduktive valg skal underlegges et livsfjernt «renhetsideal». Alle menneskelige valg skjer under påvirkning av strukturer og relasjoner, men dette konstitueres ikke som like problematisk på andre livsområder.

Sterke sanksjoner fra omgivelsene

I min doktorgradsavhandling har jeg undersøkt nettopp kvinners erfaringer med press, både abortpress, og press til ikke å skulle ta abort.

Her tar jeg ikke stilling til hvor langt inn i svangerskapet det skal være mulig å ta abort, men legger en positiv vurdering av kvinners selvbestemmelse, samt idealet om reproduktiv rettferdighet, til grunn for en empirisk-etisk undersøkelse av disse erfaringene.

Abortpresset vitner om at ønsket om å ville kontrollere kvinners reproduksjon fortsatt gjør seg gjeldende.

—  Gunhild Maria Hugdal

Min forskning viser at særlig kvinner som blir uplanlagt gravide og som er i en livssituasjon som omgivelsene anser som ikke-ideelle, risikerer å oppleve press til å ta abort. Det samme gjelder for kvinner som gjennom fosterdiagnostikk og får avdekket alvorlig sykdom på fosteret, og som velger i strid med det kvinner flest gjør.

I disse tilfellene kunne abort bli konstituert som det primære eller naturlige valget av kvinnens lege, jordmor, partner, venner og/eller familie. Her var det kort vei fra at det primære valget også ble oppfattet som det moralske valget, og noen kvinner erfarte sterke sanksjoner fra omgivelsene om de valgte på tvers av denne kontekstuelle normaliteten/normativiteten.

Forventninger til kvinners selvoppofrelse

Abortpresset vitner om at ønsket om å ville kontrollere kvinners reproduksjon fortsatt gjør seg gjeldende. Kvinner som moralske subjekter møter ikke alltid respekt i sine omgivelser, særlig ikke når de tar reproduktive valg som bryter med det som i deres miljø anses som «normalt».

Her er det også verdt å merke seg at abortpresset hviler på de samme moralske premissene som abortmotstanden: Dette er en moralsk logikk som ikke anerkjenner kvinners reproduktive frihet som moralsk verdi, og som forventer at kvinners valgs skal styres av hensynet til andre – enten fosteret, det fremtidige barnet, hennes partner, eksisterende barn eller andre mennesker i kvinnens liv.

Abortpresset, i likhet med abort-motstanden, forutsetter at det gode realiseres gjennom kvinnens selvoppofrelse

—  Gunhild Maria Hugdal

Abortpresset kan dermed forstås som en refleksjon av abortmotstanden, i og med at det er abortmotstanden som har etablert dette moralske rammeverket for kvinners reproduktive valg. Abortpresset, i likhet med abort-motstanden, forutsetter at det gode realiseres gjennom kvinnens selvoppofrelse heller enn egenomsorg, og at andre hensyn enn kvinnens egne ønsker og verdier skal være førende for hennes valg.

Så ja, abortpress forekommer og er reelt, og det næres av alle forsøk på å så tvil om kvinners moralske dømmekraft og vurderingsevne. Derfor er det i alles interesse at den offentlige samtalen om abortlovgivning tar kvinners liv, vurderinger og dømmekraft på dypeste alvor.

Reproduktiv rettferdighet

De ulike erfaringene og individuelle valgene i dette landskapet må møtes med den dypeste respekt. Samtidig må samtalen om rettferdighet og om frihetens betingelser involvere fellesskapet. For abortpress handler også om en annen ting – om et samfunn som ikke gir alle kvinner gode valgalternativer.

Man har ikke den samme reproduktive frihet om man som kvinne er funksjonshemmet, fattig, har innvandrerbakgrunn, er arbeidsledig, ufør eller ung. Vi har en offentlig samtale som i liten grad konstituerer kvinnene som faller inn under disse kategoriene som reproduktive ressurser, og dagens velferdsstat legger heller ikke opp til at kvinner fra disse gruppene skal få (mange) barn.

Da kan ikke målet være færrest mulig aborter, men et samfunn som legger til rette for kvinners frie valg

—  Gunhild Maria Hugdal

Derfor er tanken om reproduktiv rettferdighet viktig, og det er her vi burde rette vårt fokus – ved å jobbe for sosial rettferdighet og et samfunn der alle kvinner har like muligheter til å få barn uavhengig av livssituasjonen de er i, og hvor det samtidig er legitimt å ikke få barn.

Da kan ikke målet være færrest mulig aborter, men et samfunn som legger til rette for kvinners frie valg og hvis strukturer ikke «presser» folk til å ta abort. Det har vi ikke per i dag.

Støtteordningene til foreldre med barn med spesielle behov er for dårlige, funksjonshemmede diskrimineres, det å ha et funksjonshemmet barn sees som ensbetydende med et strevsomt liv, høye fruktbarhetstall i innvandrerbefolkningen omtales med ambivalens, mange alenemødre har det tøft økonomisk, og det hefter et vesentlig stigma ved det å bli forelder i ung alder.

Gunhild Maria Hugdal disputerer digitalt ved MF Vitenskapelig Høyskole 9.juni.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt