Den første globale teolog

Den kjente Tübingen-teologen Hans Küng døde den 6. april. I hans kirkelige begravelse var både Baden-Württembergs sittende statsminister samt forgjengere, Tübingens borgermestere, universitetets rektor og andre representanter for kirker, religioner, universiteter, politikk og kultur.

Küng var en offentlig vitenskapsmann og den første virkelige globale teologen. Pikant nok var den lokale katolske biskopen ikke til stede.

Til og med i døden klarte deler av det katolske hierarkiet å la være å vise respekt for en teolog som var verdsatt over hele verden, og som konsekvent hadde brukt sin stemme for å kreve nødvendige kirkelige reformer. Derimot hadde pave Frans sendt hjertelige hilsener og sin velsignelse til Küng før han døde.

Reformerte selve teologien

Mens mange av verdens medier fokuserte på Küngs kirkekritikk da han døde, er nok et mer treffende bilde at Küng ikke bare ville reformere kirken – men også selve teologien.

Som en katolsk teologisk pionér disputerte Küng (ved Sorbonne i Paris) over Karl Barth – på den tiden den ledende protestantiske teologen. Siden deltok Küng som offisiell teologisk rådgiver ved det Andre Vatikankonsilet (1962-65) og deretter bidro han energisk til spredningen av Konsilets fornyelsesprogram.

Sammen med franske og tyske teologer grunnla Küng det internasjonale tidsskriftet Concilium, som fortsatt publiseres på syv språk og som spiller en avgjørende rolle i det verdensvide teologiske fornyelsesarbeidet. Her kunne de første feministteologiske stemmene, de første latinamerikanske frigjøringsteologiene og de første økoteologene publisere artiklene sine.

[ Hun er den afrikanske kvinneteologiens mor ]

Misunt, kritisert og forfulgt

På 1960-tallet skrev Küng en rekke bøker om kirkelig fornyelse og utviklet alternative kirkestrukturer. Han satte til og med spørsmålstegn ved pavens ufeilbarlighet i en bok som er blitt oversatt til flere språk.

Boken ledet i 1979 til at Küng ble fratatt den nødvendige kirkelige undervisningslisensen fra Vatikanet, som man fortsatt trengte i de tyskspråklige landene. Men da innrettet universitetet i Tübingen et eget professorat for Küng og på den måten garanterte de for hans fortsatte teologiske arbeid, samt universitetets nasjonale og internasjonale rykte.

Küng var nå den mest fremgangsrike teologiprofessoren i verden – misunt og kritisert av mange kolleger og forfulgt av en tradisjonalistisk kirkeledelse.

—  Werner G. Jeanrond

Allerede på 1970-tallet hadde Küng viet energi til å diskutere de sentrale dimensjonene av den kristne troen på en frisk og attraktiv måte for hans sekulariserte samtid, både i og utenfor Tyskland. Bøkene Christsein (1973) och Existiert Gott? (1978) ble globale suksesser og ble trykt på mange språk i flere millioner opplag.

Küng var nå den mest fremgangsrike teologiprofessoren i verden – misunt og kritisert av mange kolleger og forfulgt av en tradisjonalistisk kirkeledelse.

Språkkunnskapen hans (han behersket fem språk flytende) og hans retoriske begavelse, gjorde han til en kjær global medieprofil. Som han senere beskrev detaljert i selvbiografien sin (tre bind), reiste han bokstavelig talt til alle kontinenter og øyriker, holdt foredrag for store publikum og lærte å kjenne på nært hold den rådende religions- og kulturpluralismen i vår verden.

[ Jødisk professor i Det nye testamente: – Jesus ser ikke noe bedre ut om du snakker ned jødene ]

Küngs brede horisont

På 1980-tallet samarbeidet han med kjente religionshistorikere og publiserte senere fremgangsrike bøker om de tre abrahamittiske religionene, samt om de indiske og kinesiske religionene.

På 1990-tallet rettet Küng fokus på religionenes rolle i verden: Er de en fare for freden eller kan de være de fremste fredsaktørene? Prosjektet Weltethos ble startet og krevde av alle religionene et offentlig ansvar for verdens fremgang og fred.

Küng hevdet aldri at alle religioner er like. Snarere understreket han alle religionenes ansvar for universet og for å løse de rådende problemene.

Küng hevdet aldri at alle religioner er like. Snarere stresset han alle religionenes ansvar for universet og for å løse de rådende problemene.

—  Werner G. Jeanrond

Ser man på Küngs gjerning i dag, ser man tydelig at horisonten hans stadig ble bredere: Kirken – kristen tro i en økumenisk ånd – verdensreligionens historie og kall – globalt ansvar.

Küng var aktiv på alle disse områdene og personligheten hans, gjestfriheten hans og det velfungerende instituttet i Tübingen tiltrakk seg eliten i vitenskap, filosofi, kunst, politikk og teologi ved alle sine internasjonale symposier.

Som ung teolog hadde jeg æren av å være med på en fantastisk konferanse om teologisk metode i 1983, hjemme hos Küng, sammen med blant andre Jürgen Habermas, Paul Ricœur, Stephen Toulmin, Edward Schillebeeckx, David Tracy, Jürgen Moltmann, Eberhard Jüngel, Hans Dieter Betz och Walter Jens.

Vi unge teologer ble møtt med den samme respekten som de internasjonalt kjente profilene.

[ Tomm Kristiansen: – Teologi er ikke for fromme pyser ]

Global teolog tilstede i lokalmiljøet

Overalt der Küng beveget seg søkte mennesker seg til ham – ikke bare for teologisk kunnskap, men også for pastoral støtte og åndelig veiledning.

Under min doktorgradtid ved University of Chicago arbeidet jeg som assistent for Küng, som kom dit som gjesteprofessor et semester. Etter en forelesning ble jeg kontaktet av en kvinne som ringte fra universitetets sykehus for å spørre om Küng kunne besøke hennes mann som lå på dødsleiet og som så gjerne ville treffe den berømte teologen. Küng oppsøkte mannen umiddelbart og trøstet ham.

Likeså tok han hånd om alle studentene som ville prate med ham. Den globale teologen var alltid til stede for mennesker, også i det lokale miljøet.

Küng visste at den katolske fantasien behøver de protestantiske prinsippene

—  Werner G. Jeanrond

Innen han døde kunne Küng glede seg over publiseringen av hans samlede verker i 24 bind. Men hans livsgjerning kan ikke begrenses til disse volumene. Hans ustoppelige innsats for kirkelig reform gjennom bøker, foredrag, symposier, mediearbeid, forbønn og liturgi har allerede båret frukter, og kommer til å påvirke kommende generasjoner.

Küng visste at den katolske fantasien behøver de protestantiske prinsippene for å beskytte menneskers frihet til å stå i en kjærlighetsfull relasjon til Gud, til andre mennesker, til universet og til selvet.

Teologiens oppgave er å tilby kritisk og selvkritisk granskning av den kristne religionens og andre religioners rolle i verden, samt å minne andre vitenskapelige disipliner om at de står i menneskenes tjeneste.

Küngs skarpe og kritiske teologiske blikk gjaldt det som han kalte Humanum – altså det menneskelige – i evighetens horisont.

[ Etter Lunsj: Alf Gjøsund spør om frikirkelighetens aversjon for teologi ]