Verdidebatt

Mangel på læreplasser skaper frafall

SKOLE: Er det rett å oppfordre ungdommer til å søke yrkesfag, når en tredjedel ikke får lærlingplass?

Liv Osnes Dalbakken, yrkesfag, debatt

Det snakkes mye om frafall i videregående skole, men for lite om hovedårsaken til frafallet. Da stortingsmelding 21 (2020-21) om «fullføringsreformen» ble presentert rett før påske, var det regjeringas forslag om kutt i studiespesialisering sine fellesfag som fikk mye oppmerksomhet.

Liv Osnes Dalbakken skrev Kunsten å tro, om en tankevekkende trosdiskusjon i klassen sin på Ulstein vidaregåande skule. Nå har hun vunnet Vårt Lands tekstkonkurranse, Hev stemmen.

Læreplasskrise

Men det er ikke der skoen trykker mest. Frafallet i videregående skole skjer i hovedsak fordi elevene på yrkesfag ikke har rett til læreplass. Eller som Roar Ulvestad spissformulerer det i Bergens Tidende 8. april: «Vi har ei læreplasskrise, ikkje ei gjennomføringskrise».

Og krisen oppstår blant annet fordi det er et misforhold mellom antall yrkesfaglige elevplasser som fylkeskommunen oppretter, og tallet på læreplasser som finnes tilgjengelig i regionen.

Mange er heldige og har foreldre eller kjente i riktig bransje, og skaffer seg plass på den måten.

—  Liv Osnes Dalbakken

Over halvparten av landets sekstenåringer velger et yrkesfaglig utdanningsprogram, noe som viser at yrkesfag er et attraktivt valg for mange ungdommer. Motivasjonen kan være en mer praktisk opplæring enn de hittil har fått i en teoripreget grunnskole, eller at de vil raskere ut i jobb og tjene egne penger.

Likevel forteller stortingsmelding 21 at bare fire av ti elever som starter på yrkesfag, har tatt fagbrev eller oppnådd yrkeskompetanse med vitnemål etter seks år. «Det er med andre ord en differanse mellom antallet som går inn i opplæringen, og antallet som kommer ut med den sluttkompetansen opplæringen skal levere.»

Ikke automatisk læreplass

Årsaken er ikke manglende læreplass for alle fire av ti. En god del elever finner ut at yrkesvalget var feil, og skifter linje eller søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2, noe som vil gi dem mulighet til å ta høyere utdanning.

Men det alvorlige er at en tredjedel av de som ønsker læreplass, ikke får det. Høsten 2020 gjaldt dette 6.900 ungdommer. Stortingsmelding 21 forklarer situasjonen med at de yrkesfaglige utdanningsløpene har en «innebygd strukturell hindring etter det andre året».

Den strukturelle hindringa er at det ikke automatisk følger læreplass med når man blir tatt inn på yrkesfag vg1. Mens elever på studieforberedende utdanningsprogram tas inn til et sammenhengende treårig løp, er ungdommer i fag- og yrkesopplæringa avhengige av å bli valgt ut av en bedrift. Det er ikke alltid så lett.

Eget ansvar

Det er nemlig ditt eget ansvar å skaffe deg plass. Mange er heldige og har foreldre eller kjente i riktig bransje, og skaffer seg plass på den måten. Andre må ut på markedet og selge seg selv, en øvelse som kan være utfordrende.

I «Utdanningsspeilet 2018» (Udir.no) forklarer ungdommer uten læreplass hva de syntes var vanskelig i prosessen: «Bare det å ringe fremmede i telefonen gir meg helt noia». «Hadde læreren min vært med og hjulpet meg å svare på spørsmålene, hadde det vært lettere».

Vi trenger dem som kan montere, reparere, hele, trøste, bære, kokkelere og servere.

—  Liv Osnes Dalbakken

Mange videregående skoler er flinke til å få elevene ut i praksis, og på den måten kan kontakter knyttes. Men elevene er likevel ikke sikret å få praksisperioden sin i en bedrift som trenger lærlinger.

En del bransjer har opplæringskontor som hjelper medlemsbedriftene sine med det praktiske rundt lærlingordninga, men de formidler sjelden kontrakter på individnivå. Det er med andre ord mest opp til eleven selv.

«Åpne dører til fremtiden»

Vi trenger fagutdannede som kan bygge landet. Vi trenger dem som kan montere, reparere, hele, trøste, bære, kokkelere og servere. Disse yrkesgruppene er selve bærebjelken i samfunnsstrukturen.

Men dersom man ikke kan være trygg på å få læreplass som en integrert del av utdanningsløpet, forstår jeg ungdommer som føler seg lurt når veien til fagbrev blir lang, eller i verste fall stengt.

Stortingsmelding 21 har tittelen «Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden.» For at ikke de åpne dørene skal være en illusjon, må elever som starter i yrkesfaglig utdanning være sikret et fireårig løp for den som ønsker det, inkludert læreplass.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt