Verdidebatt

Lett å snakke ned byråkratiet

KIRKELIG ORGANISERING: Kirkerådet har som mål å redusere administrasjonsarbeidet i DNK. Men vi trenger også et effektivt byråkrati, dersom kirken skal nå bredt ut med evangeliet.

Onsdag 7. april ble rapporten om kirkelig organisering lagt frem, og debatten er allerede i gang. Det er jeg glad for, og jeg håper den fortsetter.

Det er svært viktig med en bred og åpen prosess, der vi må kunne snakke om alle ting. Det må skapes arenaer for diskusjon, ikke minst for folkevalgte og rådene som skal avgi høringsuttalelse eller fatte beslutning i denne saken.

Arbeidsgiveransvaret

Det er 16 år siden Kirkemøtet første gang vedtok et samlet arbeidsgiveransvar for alle som jobber lokalt. Et slikt vedtak er bekreftet av Kirkemøtet flere ganger, og de lange linjene har vært gjennomgående hele tiden:

samlet arbeidsgiveransvar og en sterk lokalkirke. Dessuten har Kirkemøtet lagt stor vekt på at vi har et felles oppdrag som kirke, og at organiseringen skal støtte opp om kirkens oppdrag.

Det er et mål for Kirkerådet å redusere ressurser til administrasjon og styrke kirkens utøvende arbeid

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Kirkemøtet har tidligere utredet og behandlet ulike modeller; både at arbeidsgiveransvar for alle som arbeider lokalt skal ligge i fellesrådet og at det skal ligge i bispedømmerådet. Kirkemøtet behandlet dette i 2016 og det var ikke flertall for noen av modellene.

Siden den gang er den nye trossamfunnsloven innført. Med den er det rettslige og finansielle grunnlaget for kirken avklart. Den nye loven medfører rammer for organiseringen av Den norske kirke:

Det er fortsatt delt finansiering mellom kommune og stat og det er to rettssubjekter som må samarbeide (soknet og det nasjonale rettssubjektet).

Debatt om prostirådet

Kirkerådet ønsket i 2019 å få utredet en mellommodell. I mandatet understreket vi blant annet at en ny kirkeordning skal:

  • Frigjøre mest mulig ressurser til møter med folk lokalt og tilstrekkelige ressurser til å få kirken til å henge godt sammen lokalt, regionalt og nasjonalt.
  • Legge til rette for at kirken når ut med evangeliet til flest mulig mennesker.
  • Legge til rette for at kirken oppfyller samfunnsoppdraget som en folkekirke for alle som vil være med og som tar vare på den kristne kulturarven.
  • Være enkel og funksjonell – den skal inneholde nasjonal regulering av det som er nødvendig og forenkle der det er mulig.

En prostirådsmodell er ikke tidligere blitt behandlet i Kirkemøtet. Det er altså en utredning om dette som nå foreligger. Utvalget kommer med ulike alternativer innen rammen av et prostifellesråd, for eksempel når det gjelder hvor arbeidsgiveransvaret skal ligge og til spørsmålet om daglig ledelse.

Nå skal Kirkerådet behandle rapporten og planen er å sende den på en bred høring. Det er viktig å understreke at det som nå kommer, er en beslutningsprosess, ikke en innføringsprosess.

Da er det en styrke at debatten er i gang om ulike spørsmål i rapporten om kirkelig organisering.

Antall fellesråd reduseres

Ett av debattinnleggene er fra Arve Juritzen i Vårt Land 9. april, der han reiser flere spørsmål, både om prosessen og rapporten. Innlegget inneholder imidlertid et par ting jeg gjerne vil korrigere.

Juritzen skriver at det er foreslått nok et folkevalgt organ. Det er ikke riktig. Utvalget foreslår at et nytt prostifellesråd skal erstatte dagens fellesråd. Det medfører at i underkant av 100 råd foreslås å erstatte ca 350 råd.

Antall fellesråd reduseres til under en tredel prostifellesråd. Jeg har problemer med å se hvordan dette i seg selv vil føre til mer administrasjon

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

I tillegg foreslås det at prostifellesråd skal overta arbeidsgiveroppgaver fra bispedømmerådene, og at bispedømmerådene skal bli tydeligere som strategiske organer. Det foreslås altså ikke flere nivåer, tvert imot:

antall fellesråd reduseres til under en tredel prostifellesråd. Jeg har problemer med å se hvordan dette i seg selv vil føre til mer administrasjon, som Juritzen hevder.

Det er et mål for Kirkerådet å redusere ressurser til administrasjon og styrke kirkens utøvende arbeid. Da det ble foretatt en effektiviseringsrunde i Kirkeråd og bispedømmeråd for et par år siden, ble de innsparte midlene brukt på diakonstillinger lokalt i kirken.

Vi trenger et godt byråkrati

Det er lett å snakke ned byråkratiet, i kirken som ellers. Men også det har jeg behov for å korrigere.

Vi trenger et godt og effektivt byråkrati på alle nivåer i kirken. Et godt byråkrati tilrettelegger for at folkevalgte organer skal fatte gode beslutninger, både om kirken som organisasjon, arbeidsgiver og for at vi skal nå ut med evangeliet til flest mulig.

Skal den prosessen vi nå går inn i bli god nok, må den være åpen og involvere mange.

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Også administrativt tilsatte, som for eksempel kirkeverger og stiftsdirektører, er en del av dette oppdraget, og har sin del av oppdraget i å legge til rette for at vi som kirke skal vekke og nære det kristelige liv, som det heter i kirkeordningen. De skal være med på å legge til rette for at folkevalgte kan fatte gode beslutninger om alt fra budsjetter til strategiske planer.

Juritzen viser til regnestykket omkring kostnadene ved det nye nivået. Dette vil selvsagt utredes nærmere dersom Kirkemøtet i 2022 fatter et prinsippvedtak om fremtidig kirkelig organisering. Alle høringsinstanser må gjerne ettergå tallene i Hovedutvalgets rapport.

En kirke for Gud og folk

Skal den prosessen vi nå går inn i bli god nok, må den være åpen og involvere mange.

Jeg har ikke tatt stilling til de konkrete forslagene i rapporten. Nå vil jeg lese og lytte, og det gjør jeg i et begrunnet håp om at vi snart skal kunne bestemme oss for hvordan kirken best kan organiseres, slik at vi kan fortsette å være en kirke som har blikket rettet mot det vi er til for: Gud og folk!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt