Verdidebatt

Dyktige, lojale begravelsesbyråer

GRAVFERD: Vi må ikke tegne skremselsbilder av de mange seriøse begravelsesbyråene våre. Tvert imot bør vi være takknemlige for den fine tjeneste de fleste av dem gjør.

Vårt Land har den siste tiden satt fokus på kirkelig gravferd med flere artikler. Senest torsdag 18. mars, med overskriften: «Uroa for nedgang i kyrkjeleg gravferd. Byråa er i ferd med å kuppa ein større del av gravferder i Norge»

Som prest i Norge gjennom mange år, har jeg hatt om lag 2000 gravferder. Jeg vikarierer fremdeles, og har årlig ca 70 gravferder i Haugaland og Karmøy prostier. Jeg har i alle år opplevd begravelsesbyråene som svært dyktige og lojale medarbeidere i dette viktige arbeidet.

Sigfred Sørensen, pensjonert prost

Jeg ønsker meg absolutt ikke tilbake til den ordningen vi hadde i Ryfylke på 1980-tallet, der presten også måtte fungere som begravelsesbyrå

—  Sigfred Sørensen

Vil ikke tilbake til 80-tallet

Jeg reagerer derfor med undring på uttalelsen om at byråene «kupper» en større del av gravferdene i landet.

Tvert imot har jeg alltid hatt et nært og godt samarbeid med begravelsesbyråene der jeg har gjort tjeneste, og jeg ønsker meg absolutt ikke tilbake til den ordningen vi hadde i Ryfylke på 1980-tallet, der presten også måtte fungere som begravelsesbyrå, fordi det ikke fantes noe alternativ.

Når preses Olav Fykse Tveit påpeker at begravelsesbyråene har store inntekter og sier: «Ein kyrkjeleg seremoni er gratis, og det er viktig å formidle», så er nok det bare delvis sant. Presten er gratis og lokalet er gratis, men kirken gjør jo ikke det arbeidet som begravelsesbyrået tar seg av.

Og hvis flere vil gjøre som kirken i Drammen og stifte et eget, kirkelig begravelsesbyrå, er jeg ganske sikker på at de vil ta seg betalt for sine tjenester!

Unødvendige skremmebilder

Vi må ikke tegne noe skremselsbilde av de mange seriøse begravelsesbyråene vi har her i landet. Tvert imot bør vi være takknemlige for den fine tjeneste de fleste av dem gjør, til beste for pårørende og for oss som kirke!

Når studentprest Thomas Tinglum mener «det er så mykje vi kunne bidratt med i førstelinja for dei som har mista nokon», kan han ta det helt med ro! Det er jo det vi alltid har gjort, vi menighetsprester som har gått rundt blant våre sørgende, og kommet dem nær med trøst og hjelp. Det er også i dag en av våre viktigste oppgaver som prest.

Ser vi utviklingen over et lengre tidsspenn, viser den at kirkelige gravferder er det som har holdt seg best.

—  Sigfred Sørensen

Et middels stort under

Det er kanskje også forklaringen på den oppslutningen som kirkelig gravferd fremdeles har. Når vi ser på årsstatistikken for Den norske kirke de siste årene, viser utviklingen i kirkelig gravferd en nedgang fra 85,5 prosent av alle gravferder i 2019, til 85,2 prosent i 2020. Medlemsprosenten i DNK var i 2019 68,6 av landets innbyggere, mens den i 2020 var 67,7.

Nedgangen i medlemmer er altså større enn nedgangen i kirkelige gravferder. Og ser vi utviklingen over et lengre tidsspenn, viser den at kirkelige gravferder er det som har holdt seg best.

Når vi i dag har 85,2 prosent av alle begravelser selv om vi bare har 67,7 prosent av befolkningen som våre medlemmer, synes jeg det er et middels stort under som vi skal takke Gud for! Og det viser at vi som kirke fremdeles har stor tillit blant folket på dette området.

Det må vi arbeide for å ta vare på, samtidig som vi fokuserer på det som virkelig brenner: Kristen opplæring, omsorgstjeneste og forkynnelse av det glade budskap om Jesus!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt