Verdidebatt

Korona + ramadan kan også være sant

ISLAM: Mange forbinder muslimenes ramadan med faste. Men det er bare én del av en rik, rituell praksis. I år preges dessuten feiringen av smittevern - også det i ramadan sin ånd.

Om ikke lenge skal muslimer for andre gang under koronapandemien faste under ramadan. I år starter fasten på kvelden den 13. april.

I Koranenens sure Al-Baqara (2,185) står det at muslimer skal faste under ramadan-måneden. Men faste er ikke en praksis som er forbeholdt muslimer. I Koranen står det også «Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere (...)» (2,183).

Når ikke-muslimer skal beskrive ramadan er det ofte selve fasten som står i fokus. For muslimer derimot, er fasten del av en større helhet.

—  Amina Sijecic Selimovic

Sentralt ritual i mange religioner

Faste-ritualet er sentralt i mange religioner. Hvordan fasten gjennomføres varierer. Begrunnelsene for praksisen finnes i hellige tekster, men også i (hellig) historie. En kan faste for å minnes, for å oppnå selvinnsikt, for bot og forsoning.

Å faste er å delvis eller fullstendig avstå fra mat og i noen praksiser også drikke. Noen faster ved å avstå fra det de anser som mest vanskelig å avstå fra, som å røyke. Andre faster ved å ikke spise visse matvarer eller drikkevarer. Noen fokuserer på å unngå mat som ikke er tilgjengelig for alle mennesker, som for eksempel kjøtt og melk.

Muslimer faster ved å avstå fra basale, fysiske behov (mat, drikke, sex) fra daggry til solnedgang.

En av de fem søylene

Ramadan har en spesiell status i den muslimske kalenderen (hijri kalenderen). Det er måneden da Koranen ble åpenbart profeten Mohammed. Gud henvendte seg til Muhammed ved å sende engelen Gabriel. Under ramadan minnes muslimer åpenbaringen, men også andre viktige historiske hendelser.

For muslimer er faste under ramadan regnet som en av islams fem søyler. I Koranen omtales fasten som en religiøs plikt, men ikke uten forbehold og refleksjon. «Hvis noen er syke eller på reise, så et antall andre dager. De som er i stand til å faste, kan frikjøpe seg ved å bespise en fattig». (2,184)

Fastens verdi, samt etiske refleksjoner rundt ritualet er også å finne i hadith- og rettslitteraturen. Å faste er ikke en blind plikt, men et bevisst valg og derfor en bevisst handling. På samme måte er det å avstå fra å faste en like bevisst handling for den troende. «Gud vil gjøre det lett for dere, ikke vanskelig (...)» (2,185)

Gudstilbedelse via faste, bønn og meditasjon er viktig, men det er like essensielt å være et godt og omtenksomt menneske

—  Amina Sijecic Selimovic

Handler om mer enn å ikke spise

Når ikke-muslimer skal beskrive ramadan er det ofte selve fasten som står i fokus. For muslimer derimot, er fasten del av en større helhet. Under ramadan er det å faste; å avstå fra mat og drikke, bare én del av de religiøse ritualene og praksisene.

Ramadan er like mye måneden da muslimer viser respekt og kjærlighet til Gud og Koranen. Det er en måned da muslimer – fastende og ikke fastende – dedikerer seg til dyrkelsen av Gud og til etisk refleksjon.

I tillegg til gudsdyrkelsen er fastens etiske aspekt like viktig. I hadith-litteraturen kan man lese at Muhammed skal ha sagt at de som under ramadan verken spiser eller drikker, men lyver og bedrar, ikke oppfyller målet med fasten.

Gudstilbedelse via faste, bønn og meditasjon er altså viktig, men det er like essensielt å være et godt og omtenksomt menneske – en skal gjøre sitt beste for å gjøre gode gjerninger for sine medmennesker; som å gi mat til en fattig eller fastende.

Moralsk jihad

For mange muslimer er ramadan en periode der man forsøker å være den beste versjonen av en selv. Ramadan-fasten får en etisk dimensjon fordi den er en form for spirituell og moralsk jihad. Det er del av den store kampen mennesker fører mot sine egne utilstrekkeligheter og der man anerkjenner menneskenes strev med å oppnå sitt høyeste potensial.

Ramadan er dermed en tid hvor muslimer jobber med seg selv, men også en tid hvor de legger ekstra mye innsats i felleskapet. En tid der den enkeltes forhold til Gud blir nærmere iakttatt, men også der ens forhold til sine medmennesker får en spesiell verdi.

Å forstå fasten som solidaritet og medfølelse med de fattige er et viktig aspekt for mange muslimer. Mange som ikke kan faste av ulike grunner, er nøye på å invitere fastende til fastebryting, eller betaler til innsamlingskasser som brukes til å gi mat til de fattige (2,184).

Ifølge profetens tradisjon er fasten ugyldig hvis man ikke deler ut almisse (sadaqa al-fitr) og da spesielt rett før fasten avsluttes – flest mulig skal være mette og ha mulighet til å delta i eid-feiringen.

Kanskje blir det litt mer stusselig i år enn hva vi er vant med, men det er i ramadan sin ånd å ta vare på hverandre og en selv.

—  Amina Sijecic Selimovi

Ramadan under pandemien

Ramadan er dessuten en tid hvor muslimene tar initiativ til forsoning og til å bygge bruer. Mage ikke-muslimer har sikkert opplevd å bli invitert til fastebryting hos sine muslimske naboer. Å ta del i samfunnet en lever i, og dele av sin egen tradisjon for å bygge samhold, er viktige aspekter ved ramadan-måneden.

Å være sosial for å oppnå spirituelt påfyll, men også for å knytte bånd til storsamfunnet, i står altså i sentrum under ramadan. Å ikke kunne ta del i nattbønnen i moskeen, og å ikke kunne invitere til, eller ta del i fastebrytnigen er derfor vanskelig og leit.

Men; på samme måte som i 2020, kommer vi til å følge myndighetenes anbefalinger og gjennomføre både iftar og eid med våre kohorter.

Kanskje blir det litt mer stusselig i år enn hva vi er vant med, men det er i ramadan sin ånd å ta vare på hverandre og på en selv. I år igjen gjør vi det med sosial distansering.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt