Verdidebatt

Barnehage for ettåringer er ikke utdanning

OMSORGSPOLITIKK: Når vi kaller tilbudet til ettåringene for et utdanningstilbud, er det en fare for at læring kommer i forgrunnen og omsorg i bakgrunnen.

Er barnehagestart for alle fra ettårsalderen et sosialt eksperiment med enorm fallhøyde? Er barns behov ofret på likestillingens- og sysselsettingens alter?

Slike bekymringen bør i høyeste grad tas på alvor. Men løsningen er ikke å ta de yngste barna ut av barnehagene, men å gjøre noen radikale grep med hvordan barnehager for denne aldersgruppen er organisert og ikke minst hvordan vi snakker om de yngstes barnehagehverdag. La oss for all del unngå å kalle det utdanning.

Dag Øystein Nome, førsteamanuensis i pedagogikk, UiA

Det er viktigere å peke på hva som gjør barnehager gode for denne aldersgruppen enn å arbeide for å sende dem hjem.

—  Dag Øystein Nome

Hva er riktig fokus?

Nylig lanserte en gruppe forskere, psykologer og pedagoger et opprop på vegne av de yngste barna. «Gi barna en bedre start» kaller de det. Gruppen hevder at forskning på små barns basale behov ignoreres og de tar til orde for store familiepolitiske reformer slik at behovet for barnehage for barn under tre år kan reduseres.

Som barnehageforsker er det lett å slutte seg til ønske om å være barns talerør i saker som angår deres oppvekstsvilkår, og det er åpenbart gode argumenter for flere av de politiske forslagene oppropet tar til orde for.

Det er imidlertid lite som tyder på snarlig gjennomslag for tiltak som i vesentlig grad reduserer behovet for småbarnsavdelinger, og det er mye forskning som viser at mange barn har stor glede av samvær og lek med jevnaldrende også før de er tre år. Det er derfor viktigere å peke på hva som gjør barnehager gode for denne aldersgruppen enn å arbeide for å sende dem hjem.

Tilknytning i barnehagehverdagen

Det er særlig ett utviklingsområde forfatterne av oppropet er bekymret for, og det er tilknytningsprosesser, de første viktige sosiale hendelsene mellom barna og de nære omsorgspersonene som gjør at barn utvikler en grunnleggende trygghet i og tillit til verden.

Hva vet vi om barnehagens betydning for tilknytningsprosessene? Forskning viser at tidlig barnehagestart i seg selv ikke ser ut til å ha negativ effekt på tilknytningsprosessene så lenge foreldrene er normalt sensitive for barnas behov. Riktignok ser det ut som om dårlige barnehager, spesielt med hensyn til bemanning og gruppestørrelse, kan være negativt for enkelte barns tilknytningsprosesser, særlig barn med foreldre som er mindre sensitive og nærværende.

Det viktigste skillet mellom gode og dårlige barnehager for de yngste ser med andre ord ut til å gå mellom de som ivaretar barns grunnleggende behov for trygghet, ro, omsorg, små grupper og nok ansatte, og de som ikke gjør det.

Barnehagestart fra ettårsalderen er et sosialt eksperiment, og det er barnehagens kvalitet som avgjør om det bærer eller brister.

—  Dag Øystein Nome

Fare for at omsorg kommer i bakgrunnen

Denne erkjennelsen peker på en alvorlig konsekvens av at dagens barnehagepolitikk har gjort barnehagene til en del av utdanningsløpet, særlig når dette også gjelder småbarnsavdelingene.

Mye tyder på at å kalle tilbudet til ettåringene for et utdanningstilbud har konsekvenser for hva pedagogene prioriterer tid og ressurser på og hva de ser på som god kvalitet. Det er en fare for at tidlig innsats for systematisert målrettet læring kommer i forgrunnen og omsorg i bakgrunnen.

Den danske småbarnsforskeren Thomas Gitz-Johansen presenterer mange gripende eksempler på dette i sin bok «Vuggestueliv» som er basert på observasjoner av de yngste barnas hverdagsliv i danske barnehager. Dersom pedagogene prioriterer tid og ressurser på å planlegge for strukturert læring og utviklingsfremmende aktiviteter, blir ikke barns behov for omsorg og sensitivt nærværende voksne godt nok ivaretatt, hevder han.

Det er derfor en utfordring at småbarnsavdelinger tas med i dragsuget når barnehagene inkluderes i utdanningskjeden. Det gir ikke mening å si at et barns utdanning starter i ettårsalderen, ikke minst fordi det kan gi personalet i barnehagen feil prioriteringer av tid og arbeidsinnsats.

Kvalitet i omsorg

Og når det gjelder effekten av å starte med systematiske læringsprogram i tidlig barndom, for eksempel knyttet til språk, gir det tilsynelatende et visst fortrinn rundt skolestart.

Men vi vet også at dette er utjevnet etter få år sammenlignet med de barna som venter lenger med å inngå i strukturerte læringsaktiviteter. Det er med andre ord lite å vinne, men mye å tape på å la barnehager for de yngste ha et utdanningspreg.

Kvalitet i småbarnsavdelinger bør derfor ikke handle om graden av strukturerte og ambisiøse faglige læringsprogram. Det bør handle om kvalitet i omsorg, kvalitet i kunnskap om disse barnas væremåter og sosiale omgangsformer, kvalitet i tilpasning til barns individuelle behov for mat, stell, aktivitet og hvile, kvalitet i ro og langsomme rytmer og ikke minst kvalitet i ressursbruk – små grupper og nok hender og fang.

Det er lite å vinne, men mye å tape på å la barnehager for de yngste ha et utdanningspreg.

—  Dag Øystein Nome

Et eksperiment med stor fallhøyde

Barnehagestart for alle fra ettårsalderen er et sosialt eksperiment med stor fallhøyde, og det er barnehagens kvalitet som avgjør om det bærer eller brister.

Det er derfor viktigere å stå opp for bedre kvalitet i barnehagen enn å arbeide for å snu dagens familiepolitikk for å holde barn unna barnehagen til de er tre år, slik gruppen bak oppropet «Gi barna en bedre start» vil.

Kvalitet i barnehagen handler om å sette barns behov i sentrum, små nok grupper, stor nok pedagogtetthet og ikke minst at vi våger å kalle tilbudet noe annet enn utdanning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt