Utviklingsminister Dag Inge Ulstein sier at klimatilpasning i fattige land har høy prioritet, men det Norge gir, er ikke proporsjonalt med behovene. Budsjettpostene for klimatilpasning er på omtrent en halv milliard kroner – det samme som de største lottogevinstene. Det er for lite.
Forestill deg flyktningstrømmene fra krigen i Syria. Det er 11 millioner individer, hvis både eksternt og internt fordrevne regnes med. Mennesker i krise, mennesker med store humanitære behov. Tenk deg at dette tallet mangedobles, og at de knapt har noen steder å flykte til.
Anslagene over hvor mange mennesker som vil bli drevet på flukt på grunn av klimaendringer, varierer. Men det snakkes om flere hundre millioner. Jo mer verdenssamfunnet kutter utslipp og satser på klimatilpasning, jo færre mennesker vil måtte flykte.
Dessverre holder ikke dagens bevilgninger i møte med utfordringene som skal løses. Det blir som å øse en vannfylt båt med et fingerbøl.
— Høybråten og Mathisen
Båten må endre kurs
Klimakrisen er her allerede, og samtidig styrer vi mot stadig farligere klimaendringer. Som en skadet båt som går i retning av flere isfjell. Med dagens utslippsnivå styrer verden mot en oppvarming på 3°C. Ikke 1.5°C, som er målet i Paris-avtalen.
Heldigvis er det fortsatt mye vi kan gjøre, men da gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må kutte utslipp, og vi må ruste oss for eksisterende og kommende klimaendringer. Båten må endre kurs bort fra isfjellene, men det trengs også flere livbåter på dekk.
Historien har vist oss at vi mennesker kan være grusomme mot hverandre. Men vi har også utallige eksempler på at vi kan behandle hverandre godt – også på tvers av landegrenser. Nå har vi muligheten til å stille opp for fattige mennesker i klimautsatte områder, og bidra til at de blir trygge og får beholde levebrødet sitt.
Fattige og rike land må nå samarbeide for at de livsviktige redningsbåtene kommer på plass. At de rike landene bidrar, skulle bare mangle, det er vi som står for størsteparten av utslippene som har skapt klimakrisen.
[ Pensjonssparing er ikke klimavennlig. Det kan du endre på selv ]
Dagens bevilgninger holder ikke
Klimatilpasning handler om å omstille samfunn til å bedre håndtere klimaendringene. Det innebærer alt fra å sikre hus og infrastruktur mot flom, til å tilpasse landbruket en høyere temperatur.
Utviklingsministeren skal ha honnør for å ha satt klimatilpasning og klimarettferdighet høyt på dagsorden. Dessverre holder ikke dagens bevilgninger i møte med utfordringene som skal løses. Det blir som å øse en vannfylt båt med et fingerbøl.
Det er dyrt å gjøre det som trengs for at mennesker skal være trygge i varmere og villere vær. Samtidig vet vi at det vil bli mye dyrere å utsette problemet. Vi risikerer en nedgang på 30 prosent i verdens jordbruksavlinger – en krise for oss alle, men livstruende for mange småbønder i utviklingsland. Vi må handle nå for at dette ikke skal skje i årene som kommer.
Alle land må ta ansvar for at folk skal beholde hjem og levebrød i møte med klimakrisen.
— Høybråten og Mathisen
Norge bør gi 15 milliarder
Isolert sett er en halv milliard et høyt beløp. Men skal det være mulig for fattige land å tilpasse seg klimaendringene, må land som Norge bidra med mye mer enn det. Ifølge en fersk FN-rapport trenger utviklingsland til sammen 70 milliarder dollar per år for å kunne utføre nødvendig klimatilpasning.
I rapporten «Norway’s Fair Share», utgitt av Kirkens Nødhjelp med flere, har forskere regnet seg fram til Norges rettferdige klimaansvar. Basert på våre historiske utslipp og vår betalingsevne, konkluderte den med at Norge bør gi 15 milliarder kroner til klimatilpasning i fattige land.
For å få til dette, må vi tenke nytt om hvor vi skal finne pengene. Nye midler til klimafinansiering må komme på toppen av bistandsbudsjettet, for at vi skal slippe å kutte i annen viktig bistand som utdanning og helse.
Stortinget, som i disse dager behandler Klimaplan, bør be regjeringen legge fram en sak om norsk klimafinansiering med en forpliktende opptrappingsplan.
[ 19 organisasjoner: «Ikke gjør klima til koronataper» ]
Vår del av regningen
Kirkens Nødhjelp og Vista Analyse publiserte i fjor en rapport om hvor vi kan hente midler til klimafinansiering. Den inneholder forslag som også vil bidra til å kutte utslipp og gjennomføre det grønne skiftet. Tiltakene inkluderer blant annet en høyere avgift på CO2-utslipp og å fjerne særfordeler for oljebransjen.
I dag er det sånn at staten dekker 91 prosent av kostnaden ved petroleumsinvesteringer. Avvikling av denne ordningen vil gi et mer nøytralt skattesystem som er likere det andre sektorer har. Dette kan alene frigjøre 15 milliarder årlig. Det samme beløpet Norge bør gi til klimatilpasning i fattige land, skal vi ta vår rettmessige del av regningen.
Å fremme forslag om kostbare tiltak for klimafinansiering gjøres ikke fordi det er enkelt, men fordi det er nødvendig. I bunn og grunn handler det om å redde liv.
Vi håper at Ulstein og regjeringen vil lytte til rådene fra Kirkens Nødhjelp og Changemaker, og gjøre det som trengs for å skaffe flere midler til klimafinansiering. Og vi håper de andre partiene vil legge dette politiske målet inn i sine partiprogrammer.
Kunnskapen er her, vi vet at vi styrer mot en varmere klode. Alle land må ta ansvar for at folk skal beholde hjem og levebrød i møte med klimakrisen.
[ Ber kyrkjene ta klimakrisa inn i gudstenesta: – Trua vår krev handling ]