Verdidebatt

Eksamen til besvær

PANDEMI: Mens årets russ gleder seg over å slippe skriftlig avgangseksamen, frykter andre årskull konkurransen fra to koronakull uten eksamenskarakter. Frykten er reell.

8. februar avlyste regjeringen alle sentralgitte eksamener. Det er en forståelig avgjørelse, men samtidig svært problematisk for den som opplever at spillereglene endres.

Dette gjelder for eksempel to av mine tidligere elever. De gikk ut av videregående skole våren 2019, men valgte å utsette studiene for å gå et år på folkehøgskole. Begge hadde høyt nok karaktersnitt til å komme inn på ønsket utdanningsvei.

Så kom koronaepidemien, eksamen ble avlyst for 2020-kullet, og situasjonen var blitt en helt annen. De konkurrerte nå mot et kull nesten uten eksamenskarakterer, og den konkurransen tapte de to jentene.

Studiene måtte utsettes enda et år. Etter regjeringens avgjørelse 8. februar er veien kanskje stengt. Å konkurrere mot to kull uten karakterer fra sentralgitt eksamen, virker umulig.

Fjorårets avgangskull fikk i snitt fikk høyere standpunktkarakterer i åtte av de ti største fellesfagene

—  Liv Osnes Dalbakken

Forskjell på karakterene

Hvordan kan dette henge sammen? Forklaringa er at en standpunktkarakter settes på et annet grunnlag enn en eksamenskarakter, selv om begge er et uttrykk for elevens sluttkompetanse.

Førstnevnte skal speile elevens kompetanse på alle områder i faget, basert på ulike vurderingssituasjoner. Eksamenskarakteren måler kun den kompetansen eleven klarer å vise akkurat på eksamensdagen. Det er derfor ikke så unaturlig at nesten halvparten av elevene de siste åtte årene har fått lavere karakter til skriftlig eksamen enn til standpunkt i samme fag (udir.no).

Det handler også om dagsform på eksamensdagen, uventede oppgaver, nervøsitet, og selvsagt den menneskelige faktor, at en lærer kjenner eleven sin og trolig lar tvilen komme vedkommende til gode, mens en sensor kun ser den anonyme besvarelsen.

Mye høyere snitt i 2020

I tillegg til denne kjente forskjellen mellom standpunkt- og eksamenskarakter, ser det ut til at avgangselevene i 2020 fikk ekstra høye standpunktkarakterer. Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, forklarer dette med at «er du som lærer i tvil om du fikk gitt god nok undervisning, setter du kanskje opp karakteren» (VG 11. februar).

Lærerne fikk klare føringer om å strekke seg, slik at avgangselevene ikke skulle bli skadelidende av situasjonen de var i. Resultatet, tross korona og hjemmeundervisning, ble at fjorårets avgangskull i snitt fikk høyere standpunktkarakterer i åtte av de ti største fellesfagene, sammenlignet med 2019-kullet.

Konsekvensen av dette ble for eksempel at snittet for å komme inn på sykepleierstudiet ved Høgskolen på Vestlandet var hele fem prosent høyere i 2020 enn i 2019. Økningen året før var på bare 0,84 prosent.

Gjelder ungdommenes framtid

Det er selvsagt urimelig å kalle koronakullene «heldige», eller «gullkull», som enkelte gjør, selv om de «slipper» sentralgitt eksamen. Dette er elever som har opplevd måneder med uforutsigbar skolegang, og mye usikkerhet og frykt rundt en uoversiktlig situasjon.

Spørsmålet som imidlertid haster å besvare, er hvordan man kan sikre rettferdig konkurranse mellom de tre kullene som kan søke med primærvitnemål, altså de tre kullene mellom 2019 og 2021.

Ingen liker å få spillereglene endret underveis. I dette tilfellet er det ungdommenes framtid det gjelder.

—  Liv Osnes Dalbakken

Fem jenter fra konkurrerende kull presenterer i Aftenpostens «Si;D» 15. februar et felles forslag til løsning, som er verdt å vurdere («Ja til tredelt førstegangskvote», Birkeland m.fl). Her ber de Melby og regjeringen dele førstegangskvoten i tre, for å sikre rettferdighet for alle som søker med førstegangsvitnemål.

Ved å fordele et gitt antall studieplasser på hvert av de tre kullene, konkurrerer alle innenfor sitt eget kull, med like forutsetninger: «Med en tredelt førstegangskvote slipper kull som har tatt eksamen, å konkurrere med kull som ikke har gjort det. Kull som har hatt mye hjemmeundervisning, slipper å konkurrere med kull som ikke har hatt det. Vi unngår dermed en ubalanse i kampen om studieplassene.»

Ingen liker å få spillereglene endret underveis. I dette tilfellet er det ungdommenes framtid det gjelder.

En enstemmig utdanningskomité i Stortinget ber nå statsråden om å vurdere endringer i årets opptak til høyere utdanning. Derfor håper jeg Melby lytter.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt