Under og naturlover
MIRAKLER: Vi kan være i ferd med å komme bort fra et enten-eller i møtet mellom religion og naturvitenskap.
ATOMER: Slik kan øyeblikket da Big Bang skjedde ha sett ut, ifølge fysikere. I ukas tekst skriver Geir Hellemo om hvordan ny kunnskap kan forene undrene og naturvitenskapen.
H. WEBER, UNIV. FRANKFURT
Hvis du synes det er vanskelig å komme til rette med de bibelske underfortellingene, er det ikke din skyld.
For selv om undrene alltid har vært vanskelige å forholde seg til, var det framveksten av den moderne naturvitenskapen som gjorde det nesten umulig å tro på dem. Naturvitenskapen, slik den ble utformet av blant annet Newton, fant nemlig fram til naturlover som gjaldt overalt, alltid og nødvendigvis.
En visste ikke hvorfor det var slik, men det var av mindre betydning. Fordi naturen alltid oppførte seg på en ensartet måte som det var mulig å underbygge vitenskapelig, ble alle avvik fra naturlovene oppfattet som fornuftsstridige. Naturlovene og undrene kom i et entydig motsetningsforhold til hverandre. Og siden naturvitenskapen etter hvert gjorde så store framskritt, ble det mer og mer selvfølgelig at det var den som ble oppfattet som mest troverdig.
Bestill abonnement her
KJØP
