Verdidebatt

FN som religion og runer

MARKERINGER: Aids, jordsmonn, religion, sivil luftfart, sykler, korrupsjon, tsunamier, bønner, kjemisk krigføring, blå himmel, jenter, turisme, asteroider... Hva har alle disse tingene til felles?

Jo, hver og en av dem har sin helt egen dag. I FN er nemlig hver dag er markering – nesten i alle fall.

Visste du for eksempel at vi denne uken markerer den internasjonale dagen for belgfrukter (10. februar)? Dagen for kvinner og jenter i forskning (11 februar)? Eller har du husket å kjøpe inn serpentiner og ballonger til Verdens radiodag (13 februar)?

Ikke det, nei. Men i løpet av ett år feirer, markerer og minnes FN faktisk 165 temaer og hendelser. Og tallet behøver ikke ende der – for et hvert land har muligheten til å foreslå nye markeringer. Helt fersk av året er for eksempel 4. februar som den internasjonale dagen for menneskelig brorskap, en dag for å promotere religiøs toleranse.

En moderne primstav

Men det er ikke bare dager FN feirer. De har delt ut hele uker og år – ja hele tiår er satt av til markeringer av det FN-familien er opptatt av. Og det er jo fryktelig mye, for ikke å si; alt!

Så hva er det vi skal med disse dagene? Noen virker kanskje mer fjollete enn andre – som sjakk, TV, poesi, lykke, dagen for mennesker i verdensrommet. Hvorfor har FN en egen dag for sjakk?

FN-kalenderen har blitt en slags moderne runekalender, en primstav for myndigheter, journalister og organisasjoner.

—  Anne Håskoll-Haugen

Andre dager er mer åpenbare – som å minnes folkemordet i Rwanda og markere hvor viktig det er at vi passer på havet. Det virker ikke så dumt.

FN-kalenderen har blitt en slags moderne runekalender, en primstav for myndigheter, journalister og organisasjoner. Der primstaven minnet om messer og naturens gang, har FN-kalenderen blitt en kollektiv huskelapp over forferdelige ting mennesker har gjort og hva som skal til for at det ikke skjer igjen.

FN-himmelen over oss

Forrige uke markerte FN uken for Internasjonal uke for tverreligiøs harmoni – en markering foreslått av Kong Abdullah II av Jordan i 2010. FN oppfordrer alle land og organisasjoner til å reflektere over hvor viktig det er å jobbe for dialog og forståelse mellom mennesker – uavhengig av tro.

Det finnes faktisk forskere som har undersøkt hvor mye FNs menneskerettigheter og religion har til felles – og svaret er: overraskende mye.

—  Anne Håskoll-Haugen

Men hva med FN selv – er FN kanskje også en religion? Det hender kjente mennesker svarer menneskerettighetene når de blir spurt om sin tro. Da Elie Wiesel fikk fredsprisen i 1986 kalte han menneskerettighetserklæringen for «den hellige teksten til en verdensomspennende sekulær religion». Wiesel var selv jøde.

Det finnes faktisk forskere som har undersøkt hvor mye FNs menneskerettigheter og religion har til felles – og svaret er: overraskende mye. Selve menneskerettighetserklæringen slår eksplisitt fast at den tar utgangspunkt i «tro» på menneskerettigheter (faith). Ordet skal ikke ha vært tilfeldig valgt.

Kan FN være en tro?

Sosiologen Emile Durkheim mente at religion var limet som bandt samfunnet sammen. Han var mindre opptatt av trosinnholdet og mer opptatt av hvordan mennesker forholdt seg til det de oppfattet som hellig.

Religionssosiologien Peter L. Berger mente religion gjorde at samfunnets tanker, verdier og retningslinjer ble gjort forståelige og selvsagte. Og menneskerettighetene – de er jo alt dette - ubrytelige, uforanderlige, hellige og de binder oss sammen. Et slags FNs «ti bud» som alle som tror på dem skal gjøre sitt beste for å følge. For en som bekjenner seg til en religion er det kanskje latterlig å tenke at FN også er en tro.

Men hvis FN er en religion, da er det kanskje ikke så rart at de opererer med sin egen helligdagskalender? Så til dere som tror på FN, husk å bake kake – neste uke står Verdens dag for sosial rettferdighet og den internasjonale morsmålsdagen for tur. Og mon tro om noen snart foreslår en FN-dag for virus og pandemier?

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt