NRKs moralske janusansikt: Når det de gjør overdøver det de sier

Det er som de fleste vet ikke første gangen jøder rammes grovt i NRK. Hver gang det skjer, så presenteres politisk korrekte beklagelser «på alle plattformer» i etterkant. Men det er en repetisjonsøvelse som kun NRK vinner på der og da. De som rammes av elendigheten blir igjen sittende alene med konsekvensene og belastningene.

I NRK rår tydelig nok den situasjons- og konjunkturbestemte etikk. Mange års erfaringer tydeliggjør dette. De ansatte har dog sine gyldne etiske føringer som det flagges med ad hoc; gjerne presentert med alvor og høystemt patos ved etikkredaktør Per Arne Kalbakk. Men i praksis - i tiden mellom beklagelsene - så er det bemerkelsesverdig nok igjen det politiske og ideologiske fortegnet foran parentesen som avgjør om innholdet i det som fremlegges anses som uakseptabelt og grovt eller ikke: Det etisk selvkritiske perspektivet holdes ikke levende innad.

Også journalister og programledere preges naturligvis av miljø og bias. Fenomenet er kjent nok: Man tar i kollektivet opp i seg tenkemåter, væremåter, synspunkter og holdninger fra omgivelsene slik at det former innholdet i ens egen tenke- og væremåte. Den som bærer rollen, som er definert av stillingen, overstyrer så stillingens implikasjoner. Negative holdninger, og i verste fall grove og demoniserende påstander, er m.a.o. noe som i NRK legges merke til internt hovedsakelig når det bryter med den iboende ideologiske bakgrunnsfarven. Det blir derfor alltid og gjennomgående andre utenfor systemet som må gjøre det forente NRK-kollektivet oppmerksom på feilstegene og grovhetene. Nettopp fordi det er kun de som har tilstrekkelig avstand til å se hva som faktisk foregår.