Barnets beste må veie tyngre

Som KrF-leder får jeg ofte henvendelser fra mennesker og deres støttegrupper som opplever seg urettferdig behandlet i utlendingssaker. Dette er sterke historier om mennesker som frykter for livet hvis de sendes tilbake, barn som skal skilles fra foreldrene sine eller sendes ut etter å ha bodd hele livet i Norge.

I Vårt Land 28.januar skriver domprost Marta Botne og biskop Jan Otto Myrseth et innlegg adressert til meg. Her beskriver de historien til tre barn som er vokst opp i Tønsberg, og som tilhører den religiøse minioriteten jesidier. Familien har fått beskjed om at de skal sendes tilbake til Nord-Irak. Denne saken er fortsatt til behandling i UNE etter at advokaten har levert en omgjøringsbegjæring.

[ Utviser jesidisk trebarnsfamilie – på grunn av mors forklaring ]

Politikere blir også berørt

Som politiker kan jeg ikke gå inn i slike enkeltsaker. Det kan ikke være politikeres synspunkt og holdninger som avgjør saken til den enkelte, men vi skal lage reglene og rammeverket som sikrer en rettssikker og rettferdig behandling. Det betyr ikke at disse sakene ikke berører meg. Tvert i mot. Vi blir berørt og derfor har KrF jobbet for endringer i regelverket som sikrer at barnets beste skal veie tyngre i slike saker.

Vi mener at barn ikke skal straffes for foreldres handlinger.

—  Kjell Ingolf Ropstad

KrF har, sammen med Venstre, de siste årene blant annet fått til viktige endringer for lengeværende asylbarn. Vi har fått til endringer i regelverket som har gjort at barnets beste skal veie tyngre enn det har gjort. Det skal bety en forskjell at barn har bodd her hele livet, går på skole og har alt av nettverk her. Vi mener at barn ikke skal straffes for foreldres handlinger. Innvandringsregulerende hensyn kan ikke og skal ikke trumfe alle andre hensyn.

Krevende gjennomslag

KrF skulle gjerne sett at barnets beste i enda større grad enn i dag blir vektlagt. Derfor jobber vi både i regjering og storting for å flytte politikken i denne retningen. Dette ser vi blir mer og mer krevende da de store partiene i norsk politikk har slått seg sammen og ønsker en strengere og hardere innvandringspolitikk. Dette viste flertallet på stortinget tydelig i høst da de stemte for forslag som vi mente gikk altfor langt.

Jeg er glad for at Norge kan bety en forskjell for mennesker som er forfulgt for sin tro. Det betyr ikke at alle jesidier vil få opphold i Norge.

—  Kjell Ingolf Ropstad

Botn og Myrseth viser til at Norge nå blant annet skal prioritere jesidiske flyktninger når vi tar i mot kvoteflyktninger. Jeg er glad for at Norge kan bety en forskjell for mennesker som er forfulgt for sin tro. Det betyr ikke at alle jesidier vil få opphold i Norge. Det vil alltid bli gjort individuelle vurderinger om den enkelte personen har behov for beskyttelse. Dette gjelder for alle som søker asyl i Norge.

Norge skal være en trygg havn

Jeg deler engasjementet for en innvandringspolitikk som i enda større grad ser barna og vekter deres situasjon tyngre enn i dag. Derfor jobber jeg og KrF for å dra politikken i vår retning. Norge skal være en trygg havn for mennesker som trenger beskyttelse.

[ SV ut mot retur av jesidier: – Var det bare et politisk stunt fra regjeringen og Frp? ]