Verdidebatt

Viktige kvinner i tekstboken

BIBELEN: Halvparten av bibelhistoriene om kvinner var nye i tekstboken for 2011. Det er ikke bare idylliske fortellinger.

Gjennom ti år er vi blitt kjent med flere av Bibelens kvinner i norske gudstjenester. I kirken og på skolen har mange blitt kjent med Eva og Sara og Maria, og med Josef og David og Peter. Guds historie med enkeltmennesker bygger bro til våre erfaringer og gir oss nye erfaringer med Gud.

Vi fikk ny tekstbok i 2011, med 810 avsnitt fra Bibelen, fordelt på tre årganger. Omkring 300 av tekstene forteller om Guds møte med enkeltmennesker, 212 om menn og 88 om kvinner. Halvparten av tekstene om kvinner var nye i 2011. Ni av disse var med i den forrige tekstboken som tilleggstekster, og sjelden med i gudstjenesten.

Ikke bare idyll

Blant de nye tekstene leser vi om da kvinnen fikk navnet Eva, og om jordmødrene i Egypt som berget mange guttebarn fra faraos utrenskninger. Faraos datter hentet guttebarnet Moses opp av elven, og den kløktige Miriam fikset det slik at moren til Moses likevel fikk amme gutten sin. Vi blir kjent med Sara som lo, og Abraham som fikk beskjed om å høre på alt Sara sa til ham. Hagar er den første som gir Gud et navn, da han finner henne ute i ørkenen: «Du er en Gud som ser meg!»

Det er ikke bare idylliske fortellinger om kvinner: Sara er hard mot Hagar, og Rebekka får Jakob til å lure faren sin. Det er en ganske humpete troshistorie vi får både om Abraham og Sara, men i Hebreerbrevet hedres hun for sin tro på Guds trofasthet.

Abraham sørget sårt da Sara døde fra ham, og han fant et gravsted til henne. Rakels klageskrik i Rama har gitt lyd til alle som gråter over sine barn. Så faller vanskelige følelser til ro i Ruts trofasthet mot sin svigermor. Vi får flere fortellinger om Guds vei med Rut, hun som blir stammor til David. David henter også Batseba med inn i Jesu stamtavle, i en historie om begjær og svik og drap.

Kvinnene rundt Jesus

Vi har fått flere tekster som peker frem mot Jesus. Den ufruktbare Hanna ber om en sønn. Hun får føde Samuel, gir ham tilbake til Herren, og synger en lovsang, slik som Maria. Enkens sønn i Sarepta blir vekket opp fra de døde på en måte som har parallell i Jesu oppvekkelse av enkens sønn i Nain. Vi leser om Ester som motvillig kalles til å redde sitt folk. I den blomstrende visdomslitteraturen formanes sønnen til ikke å forkaste rettledningen fra sin mor.

Dermed er vi over i Det nye testamente hvor Timoteus minnes om trosopplæringen han fikk av sin mor og mormor: «Du vet jo hvem du har lært det av!» Elisabet fikk på underfull vis bli mor til døperen Johannes, og ble fylt av Ånden da Maria kom til henne. Vi møter Marias uro for Jesus da han som tolvåring ble igjen i tempelet, og hennes anklager: «Hvorfor har du gjort dette mot oss!»

Fortellingene fikk ny og utvidet plass i denne tekstboken. Dette er særlig viktig fordi bibelfortellingene har fått mindre plass i skolen.

—  Harald Kaasa Hammer

Det er mange kvinner rundt Jesus. Vi hører om kvinner som hjelper Jesus og de tolv med det de eier. Jesus helbreder Peters svigermor og en krumbøyd kvinne. En kvinne nærmer seg Jesus bakfra og helbredes da hun rører ved kappen hans, og vi hører om henne som salvet Jesus til hans gravferd. Jesus gir disiplene et ideal om å be og ikke bli trette: en enke som maser på en avvisende dommer til han blir nødt til å hjelpe henne.

Marta, Maria og Lasarus er Jesu venner i Betania, og får god plass i tekstboken, ikke minst de varme ordene til Maria: «Mesteren er her og spør etter deg!» I Apostlenes gjerninger blir vi kjent med Lydia, en leder i Filippi, og den kostelige historien om Rode som blir så forvirret da Peter banker på, at hun glemmer å lukke opp for ham.

Noen tekster som vi hadde i forrige tekstbok, er delt opp slik at fokuset blir tydeligere: Det gjelder Jesu grunnleggende samtale med Marta før Lasarus vekkes opp fra de døde, og om profeten Anna i tempelet.

Hva med dem som ikke er nevnt?

Fortellingene i Bibelen fikk ny og utvidet plass i denne tekstboken. Dette er særlig viktig fordi bibelfortellingene har fått mindre plass i skolen. Tekstboken har en fortelling til hver søndag. De er valgt slik at de til sammen utgjør en bibelhistorie for voksne og barn. Tor Ivar Torgauten var prosjektleder for «Kirkeårets fortellingstekster», et glimrende hjelpemiddel utgitt på IKO-forlaget i 2011.

Hva så med kvinnene som ikke er tatt med i tekstboken? Hva med døtrene til Lot som skjenket ham full og fikk barn med ham, hva med voldtekten av Dina, og Jael som slo en teltplugg gjennom tinningen på hærføreren Sisera?

Det er deler av voksenlivet som de yngste skal slippe konfrontasjoner med i gudstjenesten. Tekstboken utgjør bare en sjettedel av Bibelen. De som forkynner og veileder ut fra Bibelen, må finne tid og sted for å hente ut resten av tekstene og la dem belyse aktuelle utfordringer.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt