Islamdebatten 2020

Jula er her uten at den store debatten om at muslimer prøver å stjele den tradisjonelle julefeiringen vi har i Norge har dominert i media. Året har vært preget av pandemi og andre viktige saker som har blitt løftet frem i samfunnsdebatten. For en gang skyld har det vært veldig befriende å slippe å forsvare julefeiringen fra et muslimsk ståsted.

Men islamdebatten og muslimer har fått mye spalteplass i den offentlige samfunnsdebatten allikevel, som via grumsete rasistiske blogger på sosiale medier, SIAN sine demonstrasjoner i sommer, og ytringsfriheten versus blasfemi etter drapet på den franske læreren tidligere i høst.

De siste årene har flere tatt til ordet og engasjert seg i den offentlige islamdebatten. Flere har skrevet om normaliseringen av muslimfiendtlige holdninger både på sosiale medier, og i hverdagen. Det kan være å bli hetset på gata fordi man har på seg hijab, eller muslimfiendtlig retorikk rettet mot muslimer på bussen, i butikken, på universitetet eller i bolig- og arbeidsmarkedet. Man ser de samme strukturene av historieløse argumentasjoner og diskreditering som går igjen i andre debatter som Black Lives Matter, etnisk profilering i politiet. Eller rasisme, diskriminering og konspirasjoner rettet mot nasjonale minoriteter og urfolk som jøder eller samer. Oppsummert koker debattene ofte ned til bortforklaringer, stråmannsargumentasjoner, og at man må tåle å bli krenket. Polariseringen har blitt tydeligere med en debattkultur preget av muslimhat, kunnskapsløshet og andre triggende mekanismer. Diskusjonen om islam og muslimer fører ofte til endeløse og lange kommentarfelt med sterke følelser og sinte diskusjoner. Islam og muslimer er de mest omtalte temaene i norske medier de siste årene. Fiendtlighetene i den norske islamdebatten skyldes ikke bare kunnskapsløshet. I følge en undersøkelse utført av HL-senteret i 2017 viser at nesten 1/3-del av befolkningsutvalget har muslimfiendltige holdninger. Disse holdningene er et samfunnsproblem, og de kan også være farlige og dødelige. Det viser terrorangrepene utført av to høyreekstreme terroister både den 22. juli 2011 og 10. august 2019.