Simon Malkenes: «Fritt skolevalg» er en edel løgn

Sist søndag kveld kl 19.31 kom nyheten om at regjeringen vil innføre «Fritt skolevalg» i hele landet. En samlet opposisjon, KS, NHO, elevorganisasjonen og fagforeninger raser. Men hvorfor?

Fritt skolevalg i USA

Den amerikanske skoleforskeren Diane Ravitch forteller i boken The Death and Life of the Great American School system om nedbyggingen av den offentlige, amerikanske skolen.

Ravitch forklarer der at det som tar livet av den amerikanske skolen er «fritt skolevalg». Og hun forklarer opphavet: I mai 1954 falt avgjørelsen i amerikansk høyesterett som opphevet segregering i skolen, kalt Brown vs. Board of Education.

Skolene i USA hadde vært rasedelt siden de såkalte «Jim Crow-lovene» ble innført etter gjenoppbyggingen av landet etter den amerikanske borgerkrigen. Hvite og svarte gikk derfor på forskjellige skoler. Få ville følge den nye loven, spesielt i sør. I noen områder i sørstatene ble motsvaret til å oppheve segregering i skolen en rett til å velge politikk kalt «fritt skolevalg».

Derfor fortsatte også hvite å gå på hvite skoler og svarte med å gå på svarte skoler. På 1950- og 1960-tallet var derfor begrepet fritt skolevalg benevnelsen på måten en unngikk raseblanding etter høyesterettsdommen som opphevet segregering i 1954. Det var en bevisst strategi for å kunne opprettholde statsfinansiert segregering i skolen.

Skolen som marked

Året etter, i 1955, ga den nyliberale ideologen, økonomen Milton Friedman, ut artikkelen «The Role of Government in Education».

De som i dag støtter «Fritt skolevalg» bruker varianter av Friedmans argumentasjon som bygger på en statsfobi og frykten for den altoppslukende stat vil gi et totalitært samfunn. Derfor er løsningen Friedman foreslo et skolemarked der alle stå fritt til å velge det som de ville. Da vil en unngå å bli påtvunget hvilken skole barna skal gå på av byråkrater og politikere. Det ville, ifølge Friedman, gi hvite skoler, svarte skoler og blandede skoler. Det ville dermed være opp til de som ikke ville ha segregerte skoler å overtale de andre til å velge å sende barna sine til blandede skoler.

Friedmans tanke om «fritt skolevalg» ble sentral i den amerikanske utdanningspolitikken da Ronald Reagan ble president i 1980. Skolen ble dermed åpnet som marked. Samtidig kunne en politisk lage ordninger i frihetens navn, men som samtidig forsterket segregering og ga de privilegerte i samfunnet muligheten til å velge bort de sjiktene i samfunnet en ikke ønsket at barna skulle gå på skole med.

[ Steinar Larssen: «Norsk skole lønner lærerne for lavt og er preget av elendige arbeidsforhold ]

Selvdisiplin gir suksess

Reagan pakket inn sine nyliberale reformer i en appell til konservative verdier. Den gjør at en også her i Norge har rammet inn strukturreformen i en appell til en individuell frigjøring bort fra det en forstår som byråkratisk overstyring. Dette gjør at debatten blir polarisert og svært ideologisk, også med påstander om at all forskning som finner segregering og økte forskjeller er ideologisk.

Men i innrammingen ligger også et bestemt elevsyn der en argumenterer for at eleven gjennom hardt arbeid og innsats kan ta seg videre i utdanningssystemet. Det betyr at en forstår selvdisiplin og lydighet som suksessegenskaper i skolesystemet. Lykkes en ikke i skolesystemet, får en dårlige karakterer slik at en mangler valgmuligheter, er det elevens egen feil fordi eleven ikke har skjerpet seg nok. Slik forsvinner sosial bakgrunn og «bagasjen» eleven har med til skolen av syne og klassebakgrunn og klassereise individualiseres.

Med «fritt skolevalg» kommer derfor en edel løgn om sosial rettferdighet som speiler og rettferdiggjør de privilegerte sitt verdenssyn. Rettferdiggjøringen blir omfavnet av de privilegerte både fordi den bekrefter et hierarki med dem selv på toppen, og fordi den tjener deres interesser og sørger for at de kan velge skoleløp der en unngår «de andres barn». Slik legitimerer ordningen klasseforskjeller i samfunnet.

Segregering i Sverige

I USA bar Reagans tiltredelsestale (The government is not the solution to our problems, the government is our problem) bud om nedbygging og underfinansiering av den offentlige skolen og dermed starten på det ekstremt delte USA vi alle har fulgt under valgkampen i høst. I Sverige har en hatt «fritt skolevalg» i snart 30 år. Det har laget en uhåndterlig situasjon med stadig nedadgående resultater, segregering og økende sosial uro. I internasjonal skoleforskning er det i årevis godt kjent og grundig dokumentert at «fritt skolevalg» fører til segregering og økende sosiale forskjeller.

I Norge tror en fortsatt at tillit og små forskjeller er naturlig, som en egenskap ved nordmenn. Det er det ikke. Det er en konsekvens av hvordan vi har organisert samfunnet vårt med en raus velferdsstat, og en rik, offentlig fellesskole. Å importere utdanningspolitiske løsninger uten å ville lære av erfaringer fra opphavsland, kan få store irreversible strukturendringer som endrer den norske skole og det norske samfunn. Derfor er det bra at alle raser, for å bevare en offentlig fellesskole med like muligheter for alle.

[ Ida Lindtveit Røse: «Det er ikke sant at politikere ikke bryr seg» ]