Verdidebatt

Hvordan sette toneart i salmene?

Faren ved et lavere toneleie i salmene er at sangen høres uinspirert og uengasjert ut. Se på fotballsupporterne. Deres tonehøyde ligger himmelhøyt over salmebokens.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Thröstur Eiriksson

Kantor Høvik kirke og universitetslektor i kirkemusikk ved NMH

Marit Espelund sukker over salmenes toneleie, som hun mener er for høyt. Menighetsfolk skal man lytte til – hvis man får hørt dem. Ligger sangen for lavt, blir den knapt hørbar.

Vårherre skal vi ikke bekymre oss over; han hører. Men salmesangen er kollektiv sang, fellessang, der vi inspireres og holdes oppe – også med hensyn til tonehøyde – av hverandres stemmer. Faren ved å gjennomføre et generelt lavere toneleie er at sangen høres uinspirert og uengasjert ut.

For dette handler mye om engasjement. Går du på en fotballkamp – noe vi får håpe flere får gjort snart – så synger supporterne høyt, og da mener jeg ikke bare sterkt, men høyt. Vi hadde noen år et familieabonnement på Stabæks hjemmekamper. Supporterne tok melodien til «Kum ba yah, my Lord» til låns og sang høylytt – i volum og toneleie: «Gi oss mål, Stabæk, gi oss mål!». Deres tonehøyde lå himmelhøyt over salmebokens og ingen syntes å ha problemer med det, for det dreide seg om engasjement og innsatsvilje.

LES OGSÅ: Kirkemusikere blir utdannet i musikk ingen vil ha. Nordmenn foretrekker «You raise me up»

Toneleiet endrer seg

Det er flere forhold som regulerer toneleiet. Ett av dem er at vi mennesker – med økt velstand og utvikling – stadig blir høyere og dermed blir stemmebåndene lengre og registeret lavere. Blar vi i gjennom de forskjellige opplag av våre tidligere koralbøker, fra henholdsvis 1877 og 1926, så ble tonehøyden på mange melodier senket fra opplag til opplag. Det samme skjedde mellom utgavene fra 1926 og 1985. Slik har man imøtekommet ønsker om lavere toneleie, men med det var bunnen på mange måter nådd.

Noen melodier ble hevet med utgivelsen av Norsk salmebok 2013. Det gjelder blant annet «Rydd vei for Herrens komme», «Blomstre som en rosengård», «Den signede dag» (som også finnes i lavere toneart»), for å nevne noen. Ingen av melodiene i boken går høyere enn det man kan forvente av en alt eller en bass, mens flere melodier har toner som de fleste sopraner og tenorer har problemer med å gjengi. Så har mange erfart at det hjelper å stå når man synger, i stedet for å sitte sammenkrøket i benken. Dette har DNKs liturgi åpnet for noen steder i ordningen, og den anbefalingen kan gjerne utvides.

Hån mot «Deilig er jorden»

Det nytter likevel ikke kun å se på hva som er topp- eller bunntone i en melodi. Noen melodier – som for eksempel «Deilig er jorden» ligger svært lavt i starten, for en gang å gå opp til en høy tone og deretter ned til det lave leie igjen. For meg blir det helt meningsløst – som jeg hører enkelte gjør – å spille den i C-dur. Koralboken har både D-dur og Ess-dur. I en fullsatt kirke på en konsert eller julaftensgudstjeneste ville det vært hån mot sangen og sangerne å synge den i C-dur.

Andre melodier, som for eksempel «Nå la oss takke Gud», starter med tonegjentakelser i et leie som ligger nær øvre grense av stemmeregisteret til mange og derfor er den notert i Ess-dur i nåværende salmebok. Ut fra melodiens topptone, kunne den isolert sett vært notert et heltrinn høyere, men i og med at den starter med å «stampe mot taket», så har den fått det leiet den har i dag. Vi, «høye damer og herrer» som satt i koralbokkomiteen og kom med råd om tonearter, hadde ambisjoner om å bidra til å forløse sangen og la den klinge, og på ingen måte det motsatte. Derfor resonnerte vi som vi gjorde og anbefalte noen melodier i høyere leie.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: Skal salmearven føres videre, må nye struper finne seg hjemme i musikken

Kirkemusikere kan transponere

Nå er det ikke slik at salmenes tonearter er autorisert, selv om de ligger fast i salme- og koralboken. Kirkemusikere blir i sin utdannelse lært opp til å transponere, det vil si flytte en melodi fra en toneart til en annen. Noen klarer å gjøre dette fra bladet – noe som går stadig lettere, etter litt trening – mens andre må skrive det ut på noter. Ofte er det sangsituasjonen som bestemmer hvilken toneart man bør velge. Faktorer som kirkerommet, antall mennesker, anledningen, m.m., tilsier ulike valg. En lavmælt bønnesalme kan godt ha et lavt toneleie, mens det sjelden kler en kraftig og utadvendt lovsang.

Inkludere barna i salmesangen

Etter min mening er det ikke først og fremst toneleiet som utgjør en trussel mot fellessangen, men det faktum at stadig færre synger. I Norge synes det som om du må enten være religiøs eller full for å synge. Sangens vilkår i skoler og barnehager er mange steder dårlig. Det handler sjelden om vond vilje, men manglende tid og rom i læreplaner og i opplæring av personale. Mange barnestemmer blir kvalt av at de voksne velger altfor lavt leie når man synger sammen. Barnestemmene er mye lysere enn vi tror. Vi kan bidra til bedre sang hos både barn og voksne hvis vi tidlig tar tak i denne problematikken. For lavt toneleie vil lede til at «lett forstumme vil vår sang». La oss heller «løfte våre hjerter (og stemmer) til Herren».

LES MER OM KIRKEMUSIKK

Teolog og orgelallergiker: Der andre kirker har omfavnet nye musikksjangre, har DNK holdt på sitt som en lat monopolist

Jesusvekkelsen, Ten Sing og gitarklimpring fra bedehuset – nå er kristenrockens historie samlet

Magne Harry Draagen: «Det holdes for mange kirkekonserter. Det lider gudstjenestelivet under»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt