Skolen kan ikke ta hensyn til bygd og by

Magne Berg

KrF Innlandet

Det er stadig debatter og utredninger om skolestruktur i Norge. Naturlig nok preges debattene av følelser og synsing. For politikere kan det også være fristende å ty til populisme. Dette er betente saker med uenighet om nytteverdien og konsekvensene for bygd og by. Noen ganger seirer alt annet enn fag og økonomi.

Det er ikke skolens oppgave å holde liv i «sentrum eller bygd». Den forholder seg til nasjonalt lov- og planverk og faglig og sosial utvikling, som skal gjøre eleven i stand til å møte et mangfoldig samfunn og en annerledes fremtid. En politikers oppgave er å ta helhetlig ansvar. Det krever gode prioriteringer og mot. Hva som skaper en skole som ivaretar samfunnets krav og forventninger, er den viktigste vurderingen. «Sentrum og bygd» må komme i andre rekke.

Roper på variert kompetanse

En forskningsbasert skole er det mest lønnsomme forebyggende arbeidet en kommune kan gjøre. Mangfoldet av utfordringene skolen skal løse, roper på variert kompetanse. Det er de profesjonelle man må lytte til. Skole er en faglig arena og ikke en oppbevaringsplass. Den må bygge på forskning og kunnskap. Ikke på følelser, synsing og populisme.

De økonomiske overføringene er på bakgrunn av antall elever og ikke antall skoler og ressursene må spres på det antall skoler man har i skolestrukturen. Det gjør hver skole sårbar når det gjelder hva man har råd til av personale, utstyr, aktiviteter og bygninger.

LES OGSÅ: Slik gjekk det på heimeskule: Stor forskjellar mellom dei yngste og eldste

Større skoler og fagmiljø

Helge Sandvig Thorsen ved Norges Handelshøyskolen (NHH, 2016) har forsket på nedleggelse av 76 små ungdomsskoler. Han sier at mange motstandere hevder at elever taper på å bli overført til større skoler. De mener elevene vil prestere dårligere på grunn av større og uoversiktlige sosiale miljøer, uro i klassen, lang reisevei eller mindre oppmerksomhet fra lærer.

Thorsens forskning viser at skolens kjerneoppgaver ikke blir uheldig rammet, og at de påståtte negative effektene er svært overdrevet. Disse motvirkes av fordelene ved større skoler. Undervisningen blir mer spesialisert, og fagmiljøet blir mer stimulerende for elever og lærere. Resultatene viser ingen tegn til at skolenedleggelsene har uheldige konsekvenser for elevenes læring.

Vår nye nasjonale læreplan skjerper kravene til skolens mandat. Et større fagmiljø har potensial til å ivareta de kravene og forventingene som naturlig ligger til skolen. Lærerne står i et avhengighetsforhold til hverandre og bygger en kollektiv, faglig kraft. Dette må ikke drukne i følelser, synsing, populisme og hensynet til «sentrum eller bygd».

Klartekst og sannhet

En kommunes utdanningsnivå henger sammen med folkehelse og økonomi, som igjen gir seg utslag i de totale levekårene. Lavt utdanningsnivå gir dårligere helse. Skolen er den aktøren samfunnet ser til når utfordringene oppstår, og spesielt når utdanning er en del av løsningen.

Den beste skolepolitikken utvikles i tett samarbeid mellom nasjonale og lokale politikere og fagmiljøer. Noe annet setter skolen i en faglig tvilsom situasjon og kan svekke skolens muligheter til å utføre sitt mandat. En ansvarlig skoleeier tar dette på alvor og rigger skolen sin deretter.

Politikere er i sin fulle rett til å se bort fra fag og forskning, men da bør de si det i klartekst. Fagmiljøet må være minst like tydelig på konsekvensene. Forskning er det nærmeste man kommer sannheten, så hva er egentlig alternativet?

LES MER:

• «Norsk skole lønner lærerne for lavt og er preget av elendige arbeidsforhold»

• Srishti Misra (19): «Kunstig intelligens vil tilpasse skolegangen for hver enkelt elev»

• Elevar bruker skolelunsjen til å sjå på Netflix: – Knallhard kamp å stå imot, seier Ane Dahl Torp

---

Fakta:

---