Vindkraft er ­verre enn hytte­felt

Erik Næss

Medlem av Motvind Norge

Vårt Land har i det siste satt fokus på arealbruk og naturødeleggelser fra utbygging av veier og hyttefelt. Vindkraftindustrien nevnes imidlertid ikke, og en sammenlikning av eksempelvis hyttefelt og vindkraftindustri kan være på sin plass.

Dreper store mengder fugl

Vindkraftindustrien forurenser land, vann, vassdrag og hav med mikroplast. Rotorbladene fra hver turbin avgir i løpet av levetiden store mengder små, giftige epoxybiter. Etter endt tjeneste, typisk 10–15 år, graves de enorme rotorbladene ned i naturen. Hver turbin rommer flere hundre kilo med olje og lekkasjer forekommer. Hyttefelt forurenser ikke.

Vindkraftindustrien skaper høye, repetitive «svosj»-lyder som ødelegger livskvaliteten til mennesker og dyr og dreper meitemark. Hyttefelt avgir ikke lyd.

Vindkraftindustrien dreper store mengder fugl. Vindturbinene på Smøla har alene drept 100 havørn, en fredet og truet dyreart. Hyttefelt dreper ingen dyr. Vindkraftindustrien dreper tonnevis av insekter, et stort problem gitt insektenes betydning for matproduksjon. Hyttefelt dreper ikke insekter.

LES OGSÅ: Venstre vil sette en prislapp på naturen

Disko døgnet rundt

Vindturbinene slenger ut isklumper så det er livsfarlig for mennesker og dyr å være i området. Hyttefelt avgir ikke farlige objekter. Vindkraftindustrien lokaliseres i sårbare områder. Hyttefelt legges ikke til sårbare områder.

Vindkraftindustrien medfører oppsmuldret berggrunn fordi de store kreftene overføres til bakken. Hyttefelt skader ikke berggrunnen. Vindkraftindustrien dominerer landskapet med høyde over 200m for nye turbiner. Hyttefelt bygges i harmoni med landskapet.

Høyden på nye vindturbiner medfører at varsellys er påbudt av hensyn til luftfarten. Det gir et diskolys fra 200 meters høyde for mennesker og dyr døgnet rundt. Hyttefelt avgir minimalt med lys, og bare på bakkenivå.

Vindkraftindustrien umuliggjør friluftsliv. Hyttefelt oppmuntrer til friluftsliv som gir helse til kropp og sjel.

LES OGSÅ: I Haram kyrkje går vindkraftdebatten inn i kyrkjebøna

Medfører et enormt anleggsarbeid

Vindkraftindustrien legger beslag på enorme områder. Hver turbin trenger et direkte område på en halv fotballbane, ikke så mye. Men det totale område for et vindkraftverk er mye større. For Øyfjellet er det planlagte området 55m2 som tilsvarer 110 fotballbaner pr. vindturbin! Hyttefelt har begrensete areal på noen få kvadratkilometer. Øyfjellet vindkraftindustri vil rasere livsgrunnlaget for samene i et område hvor de har vært i generasjoner. Hyttefelt bygges ikke i konflikt med urfolk.

Ved utbygging av vindkraftindustri er lokalt selvstyre og vanlige lover og forskrifter tilsidesatt. Hyttefelt er godkjent av lokale myndigheter.

Vindkraftindustri medfører et enormt anleggsarbeid i sårbar natur. Fjellknauser sprenges bort, myrer fylles igjen, skog hugges ned. Hyttefelt bygges ikke i sårbar natur. Som en digresjon får bønder ikke lov å dyrke opp myrer for å produsere mat av klimahensyn, mens vindkraftindustrien får ture fram som den vil.

LES OGSÅ: Bjørn Kristoffer Bore: «Personlig blir jeg glad når jeg ser vindmøllene trone over knauser og åser»

Utbytte i skatteparadis

Vindkraftindustrien gir stor visuell forurensing. Hyttefelt oppleves ikke som visuelt sjenerende av de fleste. Vindkraftindustrien fordriver og dreper dyr. Ved utbygging av hyttefelt opprettholdes faunaen helt eller i stor grad.

Vindkraftindusriten er meget slapt regulert. Avvik fra konsesjonen, som dramatisk høyere turbiner og bredere tilkomstveier enn det er søkt om får ingen følger. Hyttefelt er strengt regulert og håndhevet på detaljnivå.

Vindkraftindustrien gir tilnærmet null lokal verdiskaping etter utbygging. Ofte tar eierselskapene utbytte som havner i skatteparadis. Hyttefelt gir stabile inntekter til vertskommuner og lokalt næringsliv.

Det er åpenbart at elefanten i rommet for naturødeleggelser er vindkraftindustrien. Hvis en er opptatt av å bekjempe naturødeleggelser bør engasjementet først og fremst vendes mot denne industrien.

LES MER:

• «Oslo-arrogansen til sjefredaktør Bjørn Bore aukar polariseringa mellom by og land»

• Lars Gilberg: Vi er skapt til å være i naturen. Kanskje finner vi fortsatt spor av noe gudegitt

• Brukte vindmølleblad blir søppeltrøbbel – i dag blir dei gravd ned i bakken

---

Fakta:

---