Hvordan endring skjer udemokratisk i kirker og organisasjoner
Det siste året har jeg fulgt en del prosesser i kirker og kristne organisasjoner fra sidelinjen. Det er flere kirker og organisasjoner som har endret teologi og vedtekter knyttet til samliv, seksualitet og etikk. Dette leserinnlegget handler ikke om teologien og etikken man har endret, men om det som synes å være et gjennomgående mønster for hvordan disse endringene skjer.
Så langt jeg har klart å følge dette fra sidelinjen observerer jeg at flere av disse endringsprosessene presses frem fra grasrota, der frivillige og ledere endrer praksis før organisasjonens demokrati har vedtatt endringer som gir rom for endring i praksis. Et banalt eksempel er i KRIK der jeg selv som frivillig leder har observert, at man har engasjert frivillige ledere som vedtektene på daværende tidspunkt ikke åpnet for at kunne være ledere, for eksempel samboende ugifte ledere. Nå skal ikke jeg uttale meg om samlivsetikken til KRIK, for jeg er ikke medlem. Det jeg stusser på er mønsteret der deler av grasrota ignorerer sin kirkes/organisasjons teologi og følger sin egen samvittighet. Man handler på tross av hva vedtekter og teologi åpner opp for. Når mange nok gjør det, tvinges endring av vedtekter gjennom med argumenter som at de nye vedtektene vil bekrefte det som er konsensus og gjengs holdning på grasrota. Man endrer praksis før man endrer vedtekter.
I mine øyne oppleves dette illojalt og udemokratisk. Jeg tviler ikke på at mange her har jobbet parallelt med de demokratiske prosessene. Det er vel og bra, men hvorfor har vi så lite tålmodighet og tillit til demokratiet, at vi utfordrer demokratisk vedtatte vedtekter ved å ignorere dem i praksis? Hva er poenget da med demokrati, organisasjonsstruktur, råd og organer, når man gjør som man selv vil? En konsekvens er at demokratiet og teologien til enhver tid jobber på etterslep for å bekrefte gjengs holdning på grasrota.
Jeg tenker at min tro på Jesus og etterfølgelse av Ham skal reflektere alle sider ved livet. Dette gjelder også hvordan jeg forholder meg til demokrati og organisasjon. Dersom min observasjon er riktig, får jeg behov for å spørre: er det slik etterfølgelse av Jesus skal vise seg i hvordan vi forholder oss til demokrati og organisasjon? Hver mann for seg selv. Individet fremfor fellesskapet. Selvrådighet fremfor demokrati. Man kan jo lure på hvor respekten for vedtekter og demokrati har blitt av.
Bestill abonnement her
KJØP
