Verdidebatt

Gudstjenesten er en vare

Den norske kirke er i konkurranse med underholdningsprodusenter som bruker millioner på utvikling og markedsføring.

Arve Juritzen

Medlem Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet

En ting er dessverre helt sikkert. Den norske kirke vil i fremtiden motta mindre bevilgninger både fra stat og kommune. Staten har allerede tatt på seg ansvaret for å finansiere 860 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. De er våre konkurrenter.

Foreløpig er stillingen 3.7 millioner hos oss mot 680 000 medlemmer hos de andre. Mens oppslutningen om vår kirke så vidt er stabil, har de andres medlemstall økt med hele 57 prosent de ti siste årene.

Dette betyr at vi ikke bare kan kutte kostnader. Den norske kirke må også bedrive en kraftigere produktutvikling slik at vi har en vare som er mer attraktiv enn det våre 860 konkurrenter tilbyr.

Langt mer drastisk produktutvikling

Vårt hovedprodukt er gudstjenesten. Jeg vet mitt ordvalg provoserer, det er meningen, for vi konkurrerer ikke bare med andre trossamfunn. Skal vi beholde vår sterke posisjon, må vi tørre å se på Gudstjenesten som et tilbud i konkurranse med kultur- og underholdningsprodusenter som bruker millioner på utvikling og markedsføring.

Skal gudstjenestene våre være interessante for de mange utover jul, begravelse, konfirmasjon og litt dåp, ja, så må vi tilby noe som bredden av folket ønsker. Det er faktisk oppgaven til en folkekirke. Et tilbud for de få må andre ta seg av.

Den norske kirkes gudstjenester må produktutvikles langt mer drastisk enn å inkludere en ny salme av Bjørn Eidsvåg og bytte plassen på to ord: Fader vår - Vår far.

Vårt produkt er å tilby mange mennesker opplevelser for sjelen og et rom for noe større enn hverdagen. Vi har Bibelen, vi har Gud og vi har Jesus. Dessverre har vi også en Salmebok som jeg synes er på vei ut av tiden, spesielt utvalget vi bruker søndag etter søndag.

LES OGSÅ: «Eg håper kyrkja kan vere like stødig og samlande som kongen»

Innhold som betyr noe for publikum

Det viktigste i gudstjenestene er selvfølgelig det hellige budskap, men akkurat som programledere på TV er det prestene som står fremst og får oppmerksomheten. Har deres utdannelse hatt nok fokus på dette? Har prestene lært hvordan man griper et publikum? Det som er sikkert, er at prestene må være mindre vaktmestere og få mer tid til å skrive prekener med et konkret innhold som betyr noe for vårt publikum.

Det gjøres mye godt arbeid med å tilpasse kirken til dagens behov, men er vi villige til en mer drastisk produktutvikling av vår hovedvare: Gudstjenesten?

De neste fire årene skal jeg sitte i Kirkemøtets komité «Gudstjeneste og evangelisering». Jeg gleder meg!

---

Fakta:

---

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt