Verdidebatt

En prest er en prest

Igjen blir retten til ikke å bli diskriminert satt opp mot samvittighetsfriheten. Spørsmålet blir: Hvor stort kan egentlig rommet for teologisk mangfold i Den norske kirke være?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gard Sandaker-Nielsen

Leder i Åpen folkekirke

Først har jeg behov for å være overtydelig. Ingen kvinner skal måtte vike plassen for en mann i Den norske kirke. Hos oss er en prest en prest, uavhengig av kjønn og seksuell legning. Kvinner og menn er likestilte i Den norske kirke. Likestillingsloven gjelder. Selvsagt! Jeg er utrolig glad for at kvinner i 60 år har blitt ordinert til prestetjeneste.

Lov å være uenig

Åpen folkekirke har kjempet og sørget for at alle kan gifte seg. Vi jobber for at likestilling skal gjelde på alle nivåer i kirken og at kirkens ansatte og tillitsvalgte skal få mer kunnskap om kjønn, seksualitet og LHBT. Vi måler ikke tro og deler ikke medlemmene i A og B-lag. Med over 50 prosent av stemmene i kirkevalget har vi fått både mandat og tillit til å fortsette å jobbe for denne åpne folkekirken. For kirken skal kunne favne oss alle og hele livet vårt.

Samtidig har vi vært tydelige på at det er lov til å være uenige med oss og at det skal være rom for ulike teologisk begrunnede syn i kirken vår. Det har gitt seg utslag i at det er rom for ulike syn på ekteskapet. Som kirke er vi ikke et meningsfellesskap, men et menighetsfellesskap. Det er dette som skiller kirken fra en forening eller politisk parti. Det er troen på Jesus Kristus som forener oss, ikke enigheten i enkeltsaker. Men dette er enklere å si, enn å få til i praksis. For ett sted må vel grensen gå?

LES OGSÅ: Flere ønsker ordinasjonsnekt for motstandere av kvinnelige prester

En prest er en prest

Biskoper, proster og andre prester, kateketer, diakoner og kantorer er på ingen måte ensartede grupper. Noen er høykirkelige, mens andre er lavkirkelige. Noen er konservative, mens andre er superradikale. Noen stemmer Frp, mens andre er klimaaktivister og kan ikke tenke seg annet enn å stemme MDG. Noen elsker å løpe maraton, mens andre foretrekker et seriemaraton på Netflix. Noen farger håret lilla, mens andre holder seg til den fargen de er skapt med. Dette mangfoldet er udelt positivt, for det gjør at rommet for å være seg selv i kirken blir større.

Utfordringen er når den teologiske overbevisningen får konsekvenser for hvordan vi forholder oss til hverandre. Når noen ikke anerkjenner mitt samliv, eller mener at en kvinne ikke kan innstifte nattverden. Og hva skjer når den lokale presten ikke har holdninger som jeg kjenner meg igjen i?

Jeg tror vi må holde fast på at en prest er en prest. Det betyr at om presten er kvinne eller mann, hetero eller homo, har rødt hår eller avstår fra farging, er avholds eller drikker alkohol, ikke kan være avgjørende. For alle får uansett ikke viljen sin, siden alle menigheter er like mangfoldige. Vi må forvente at alle ansatte møter alle folk på en skikkelig måte, uavhengig av hva slags teologisk eller politisk syn en måtte ha. For ingen skal kunne velge bort en lesbisk prest. Da skal en heller ikke kunne velge bort andre prester.

LES OGSÅ: Mikael Bruun: Nei, vi er ikke i mot kvinner

Vi trenger uenighet

Ingen av oss skal heller presses til taushet. Vi skal leve sammen som kirke og fellesskap, og vi trenger hverandre – midt i uenigheten. De som frykter at uenighet splitter, skal vite at vi trenger hverandre. Vi er ikke kirke om vi går ut av eller presser ut andre fra fellesskapet. Tvert om: uenighet i kirken driver teologien og kirken fremover. Vi trenger hverandre fordi vi har ulike livserfaringer og trosopplevelser. Vi er her sammen som kristne – som kirke. For det som binder oss sammen i samme kirke er større enn vår uenighet. Derfor både kan og må vi leve med uenighet.

Jeg tror ikke på en kirke som krever at vi alltid må ha tydelige meninger. Det må være lov til å undre seg og være på vei. Det må være lov til å mene at spørsmål er vanskelige. Men vi må kunne anerkjenne hverandre som troende. Og ansatte i Den norske kirke må forholde seg til hverandre. Det betyr at en prest ikke kan la være å samarbeide med annen prest, fordi det en kvinne. Når du er tilsatt som prest i Den norske kirke, er det en selvfølge å samarbeide med alle sine kolleger.

LES MER OM KVINNEPREST-DEBATTEN:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt