Vår okkulte samtid

Geir Winje

Dosent i religionsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge

Tidligere denne måneden fikk en sak i Vårt Land mye oppmerksomhet. En turgåer fant spor av det som kan være voodoo-handlinger ved oldtidsminnene på Istrehågan i Larvik. Her lå det spredt plastlys og en halshugget, svart hane. På bakken hadde noen brukt bakepulver og tegnet det som kan være et okkult symbol.

På oppfordring fra avisen har jeg blitt bedt om å gi en forklaring på hva okkultisme egentlig er. Hvordan arter okkultisme seg i Norge i dag? For kaste lys over dette, vil jeg skissere okkultismens historie, da den sier en del om hva okkultisme er og kan være.

Alt hører sammen

Begrepet okkultisme (fra latin occulare: skjult) brukes om et virkelighetssyn som vektlegger at alt hører sammen, at universet består av mange nivåer, både skjulte og synlige, og at disse nivåene korresponderer med hverandre. Ulike former for magi kan tas i bruk for å utforske eller endre disse sammenhengene.

Mange tror at en magisk handling, et ritual som gjøres på ett virkelighetsplan, fører endringer på et annet plan. Et enkelt eksempel: En magiker får under et ritual tildelt et magisk navn; det er egentlig bare noen lyder, men det kan føre til endring i form av f.eks. en sterkere selvbevissthet.

LES OGSÅ: Mener alt du vet om voodoo er feil: – Mye ligner på katolisismen

Teosofiens inntog

Franskmannen Eliphas Levi var blant de første som systematiserte okkulte forestillinger og praksiser i moderne tid. Midt på 1800-tallet utga han boka Magiens historie, der han presenterte og samordnet gamle okkulte systemer som astrologi og alkymi, jødisk kabbala og (ikke fullt så gamle) tarotkort. Han var kanskje den første som undersøkte gamle grimoirer (håndskrevne «svartebøker»), fulle av spådomskunst (divinasjon), beskyttelsesformularer, etc.

I 1875 ble Teosofisk Samfunn (TS) stiftet i India av Madame Blavatsky med flere. De var inspirert av indisk religion, som de harmoniserte med moderne vitenskap: For eksempel ble evolusjonsteorien forstått i lys av læren om karma og gjenfødsel. De hevdet også at alle religioner dypest sett er identiske, og de var pådrivere for å etablere religionshistorie som universitetsfag.

TS var mer en studiegruppe enn et praktisk og rituelt fellesskap. Teosofien vokste imidlertid fram samtidig med en spiritistisk bølge: Blant de originale bidragene til moderne okkultisme finner vi samfunnets tro på «de henfarne mestre» (Jesus er her en mester og ingen gudesønn.) Buddha, Jesus og andre lever videre på et annet virkelighetsplan, der de kan kontaktes. Blavatsky hevdet å ha spesielt god kontakt med to av dem.

Rudolf Steiner

På slutten av 1800-tallet poppet det opp en mengde losjer og magiske selskaper. Vi hadde jo hatt frimurere siden 1700-tallet, men de nye losjene kunne blant annet tilby indisk-inspirerte ritualer. Mest kjent var Det gylne daggry, en orden med lange medlemslister, som arrangerte omfattende rituelle feiringer inspirert av en (tenkt) egyptisk-religiøs felles fortid. Her ble hensikten med ritualmagi gradvis forstått mer som selvutvikling.

Rudolf Steiner var et ledende medlem i TS fram til han meldte seg ut tidlig på 1900-tallet. Han tok med seg sentrale forestillinger over i antroposofien, som han kalte sitt nye, okkulte system. Spesielt for antroposofi er den praktiske vinklingen: jordbruk, matvarekjeder (Helios-butikkene), skole, landsbyer for mennesker med nedsatt funksjonsevne, medisin, kunst - ja, Steiner var også rådgiver da Kristensamfunnet (et trossamfunn uten dogmer) ble etablert på 1920-tallet.

Aleister Crowley

En annen religion som er blitt til i okkult sammenheng, er Thelema (Vilje), basert på Lovens bok, hvis hovedbudskap er: «Do what thou wilt shall be the whole of the law.»

Aleister Crowley anså seg selv som profet for denne religionen. Han er for øvrig den mest innflytelsesrike, men også den mest omdiskuterte, magikeren i forrige århundre, og den vanskeligste å karakterisere i en kort tekst som denne. Crowley grunnla flere ordener, den mest kjente er nok O.T.O. (Ordo Templis Orientis) eller «Den orientalske tempelridderorden»), opprinnelig en slags frimurerorden, som ble beryktet på grunn av sine krevende ritualer og vektlegging av seksualitet (jf. tantra i indisk religion).

LES OGSÅ: Hevder Steinerskolen bruker okkultisme på barn

Okkultisme i dag

Under annen verdenskrig kollapset mange magiske nettverk, men de siste tiårene har mange losjer og ordener startet opp igjen, ofte i konflikt med hverandre, da alle vil være den mest autentiske.

I dag finner vi okkultisme i alle mulige sammenhenger - i hvert fall dersom begrepet blir definert som vi har gjort her: Okkulte ritualer er handlinger eller undersøkelser som gjøres på ett (gjerne fysisk) nivå for å kartlegge eller skape endringer på et annet nivå. I noen «hard core» okkulte grupper har medlemmene bygd templer i kjellerstuene sine og må passe på at virksomheten holdes hemmelig for naboene. En ny religion som wicca («Heksenes religion») var særlig de første årene preget av okkultisme, da grunnleggeren, Gerald Gardner (1950-tallet), lot seg inspirere av Crowley.

Men også i naturreligioner finner vi okkulte elementer. I nysjamanismen tenkes for eksempel lyden av en runebomme å ha en effekt på flere nivåer enn bare de fysiske. Andre okkulte handlinger inngår i større religiøse sammenhenger, uten at utøverne tenker over det - for eksempel i yoga med fokus på chakraer - eller i en katolsk messe, der brød og vin forvandles til kjøtt og blod når prestene ringer med en bjelle og sier de magiske ordene i kor: «Hoc est porces» (jf. hokus pokus), dvs. «dette er Jesu legeme».

Hva er voodoo?

Handlingene på Istrehågan har blitt knyttet til Voodoo. Voodoo er ikke et okkult system, men den største religionen på Haiti. Dit kom den med slaveskip fra Vest-Afrika, de første på 1500-tallet, de siste ved overgangen til det 19. århundre, da et stort slaveopprør fikk slutt på slaveri og fransk kolonistyre. Afrikanerne hadde med seg (troen på) sine egne guder, og da de fikk se katolske kirker på Haiti, kjente de igjen sine egne guder i statuene og bildene av katolske helgener.

Voodoo kan derfor karakteriseres som en afrikansk og haitisk religion med katolske innslag. Sentrale praksiser er tromming, sang, dyreoffer og transe. En som er i transe kan bli «besatt» av en gud som kan snakke til menigheten gjennom han eller henne. Å stikke nåler i en dukke (likhetsmagi) eller ta vare på litt av håret til noen og brenne det (delmagi) er eksempler på svart magi (dvs. magi for å skade noen), okkulte praksiser som bedrives i mange sammenhenger. Det er verken spesielt eller typisk for voodoo, selv om det er det voodoo har fått rykte på seg for.

LES MER:

• Satanisme er i vekst blant unge høyreradikale

• Han bygget raketter på dagtid og drev med okkulte ritualer på kvelden

• Da jordskjelvet rammet Haiti i 2010, var heksedoktoren like viktig som pastoren

---