Verdidebatt

Jeg oppdaget troen i møte med ondskap

Hva ser vi som tror? Vi ser en Gud som lider med oss og som ikke er immun mot smerte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hans Christian Bergsjø

Lagsarbeider (NKSS)

Torvald Therkildsen skriver i sitt innlegg i Vårt Land 18. august om hvordan møtet med ondskapen på Utøya ledet til at han mistet sin gudstro. Møtet med en fatalistisk prest gjorde ikke saken noe bedre.

Therkildsens historie berører. Den er en sterk, ærlig og sårbar skildring av hans reise. For meg som kristen er jeg takknemlig for at disse historiene får se dagens lys. Jeg er enig med ham i at tragedier kan være vanskelige å forstå og for så vidt resten av innledningen hans. Spørsmålene reiser seg allikevel raskt i meg: hvorfor skal alt som skjer tillegges en guddommelig mening eller hensikt. Det er, så vidt jeg kan forstå, fatalisme – ikke kristen tro. Vi møter tankegangen hos en del muslimer og vi møter den som innvending mot kristen tro, men jeg har til gode å møte den hos kristne. Derfor er det trist at det var nettopp denne presten Therkildsen skulle møte på et kritisk punkt i livet.

Det ondes problem

Jeg tror, som Therkildsen, at ting skjer uten noen hensikt. Noen ting er tragiske, uforståelige, uforklarlige. I møte med det ondes problem er det viktig å bemerke at Gud har valgt å skjenke oss frihet. Frihet til godt og frihet til ondt. Det gjør det ikke enkelt å forstå hvorfor en pandemi skjer, men i møte med søndagens tekst (16.08.20) ser jeg en Gud som ønsker det gode for oss og for verden, men som ikke tvinger. Han lengter etter rettferdighet, godhet, kjærlighet og nåde, forhåpentligvis mer enn noen av oss, men han gir oss valget.

LES OGSÅ: Geir Hellemo svarer Torvald som mistet troen etter Utøya: «Gud er i grunnen litt maktesløs»

Mitt møte med ondskap

Mitt første møte med ondskap oppsto i en kjæresterelasjon. Som følge av det ble det viktig for meg, som daværende agnostiker, å prøve å forstå ondskap. Det meldte seg et behov for å forstå hvorfor mennesker gjør grusomme ting mot hverandre. Det ledet meg til ondskap i bred forstand som igjen ledet meg til new age, buddhisme og etter hvert teisme. Jeg undersøkte hvilke av alternativene på livssynsmarkedet som kunne besvare dette. Det beste svaret viste seg, overraskende nok, å være kristen tro. Narrativet hvor en god Gud skjenker menneskeheten, hans perle på skaperverket, frihet til å både elske og hate ga den gangen og gir fortsatt god mening i mitt verdensbilde.

Tragisk pandemi

Therkildsen sier at han ikke tror på moral, han tror ikke på Gud og han er nihilst. Allikevel kaller han eksempelvis Utøya-hendelsen for ondt. Hvordan han kan kalle noe ondt som ateist og nihilst forblir uklart.

Til Therkildsens spørsmål: «Hvordan forstår dere troende pandemien?» Det var dessverre ikke mangel på ivrige kristne som skulle forklare nøyaktig hvor i endetiden covid-19 passet inn. Heldigvis inntok ikke majoriteten en slik holdning. De fleste av oss er nok nærmere Therkildsens forståelse av pandemien: Det er tragisk og det har ingen tydelig guddommelig hensikt. Det man allikevel kan si, med C.S. Lewis, er at smerte, tragedier og uforståelige hendelser kan være Guds megafon til verden. Gud kan vende noe ondt til noe godt. Dog er det sjelden noen «quick-fix».

Gud lider med oss

I en begravelse jeg deltok i for noen år siden lærte moren til den jenta som ble begravet meg noe viktig: «I møte med dette har jeg egentlig bare to valg. Jeg kan slutte å tro på Gud fordi dette har skjedd, eller jeg kan lide med ham. Jeg velger det siste.» John Stott skrev, fritt oversatt: «Jeg kunne aldri trodd på Gud hvis det ikke var for korset. Den eneste Gud jeg tror på er den Nietzsche latterliggjorde som ‘gud på korset.’ I den virkelige verden, full av smerte, hvordan skal man kunne tro på en Gud som er immun mot smerte?»

Hva ser vi som tror? Vi ser en Gud som lider med oss, som ikke er immun mot smerte, som ønsker rettferdighet, oppreisning og kjærlighet for alle mennesker. Vi som tror ser ikke nødvendigvis en hensikt i tragedier, men vi bærer med oss et håp. Det er aldri håpløst selv om det er meningsløst. Kilden for dette håpet finnes i denne Jesus. Han har berørt oss på ulike måter, men alt kan spores tilbake til ham.

LES MER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt